Åpenhetens triade - En studie av ungdommers påvirkning av åpenhet rundt psykisk helse i sosiale medier

Abstract

Denne oppgaven utforsker hvordan ungdom erfarer og håndterer åpenheten de blir eksponert for rundt temaet psykisk helse på sosiale medier. Studiens funn viser nyanserte oppfatninger av åpenhet om psykisk helse på plattformer som Instagram og TikTok, og hvordan denne åpenheten kan påvirke ungdommens mentale helse, selvbilde og identitetsutvikling. Med et sosiologisk perspektiv gransker studien den økende offentlige diskursen rundt psykiske helseproblemer, som har beveget seg fra å være svært stigmatisert til mer åpent diskutert i den digitale tidsalderen; i et samfunn hvor psykisk uhelse opplever en økning i selvrapporterte psykiske helseplager, blir det essensielt å forske på slike tema for å avdekke- og mulig forklare de ulike virkningene av dette sosiale fenomenet. Studien hviler på følgende problemstilling:

Hvordan oppfatter et utvalg videregående elever åpenhet- og eksponering av psykisk helse, og hvordan uttrykker de at slik åpenhet kan utfordre deres identitet?

Studien benytter kvalitative metoder, hovedsakelig tematisk analyse, og datamaterialet består av 17 essays skrevet av videregående elever. Elevene ble bedt om å reflektere over hvordan sosiale mediers fremstilling av psykiske utfordringer kan påvirke deres egen selvfølelse, og å inkludere egne erfaringer i refleksjonene. Denne tilnærmingen gir et fruktbart materiale ved å fange ungdommenes direkte erfaringer og holdninger til denne åpenheten. Funnene presenteres gjennom en triade; en blanding av positive, negative og nøytrale fortellinger. Positive narrativer fremhever kunnskap, avstigmatisering og støttende fellesskap, mens negative narrativer reflekterer bekymringer rundt overdreven åpenhet, økt sårbarhet og risikoen for feilrepresentasjon av alvorlige utfordringer. De nøytrale narrativene indikerer en distanse eller ambivalens mot virkningene av slik åpenhet.

For å tolke datamaterialet har jeg brukt et teoretisk rammeverk basert på George H. Meads teori om selvet og den «generaliserte»- og «signifikante» andre, samt Erving Goffmans dramaturgiske tilnærming, som gir innsikt i hvordan sosiale interaksjoner og roller former individuelle selvkonsepter og identiteter. Videre har jeg utforsket teorier om identitetskonstruksjon i det moderne samfunnet, gjennom Ulrich Becks individualiseringsteori, og Anthony Giddens» teori om det refleksivt moderne mennesket. Disse teoriene gir en ramme for å forstå hvordan individet navigerer og former sin identitet i en tid med rask sosial endring, og mangfoldige inntrykk. I tillegg har jeg brukt teorien om emosjonell smitte for å utforske hvordan emosjonell smitte påvirker ungdommens opplevelser av mental helse gjennom sosiale medier.

Studiens funn antyder at åpenhet om psykisk helse på sosiale medier kan øke kunnskap og forståelse, og dermed ha en avstigmatiserende effekt. Åpenheten gir unge med psykiske utfordringer en følelse av fellesskap og trygghet, og kan motivere dem til å diskutere sine problemer og søke hjelp. Samtidig viser negative narrativer til bekymringer for emosjonelt stress, overdreven selvanalyse og usunne sammenligninger, som videre kan føre til at unge leter etter mentale problemer, noe som også kan resultere i feilinformasjon og selvdiagnostisering. Videre pekes det på utfordringen med å hverdagsliggjøre mentale lidelser, som kan undergrave alvoret i ekte psykiatriske diagnoser. De nøytrale narrativene viser til en form for likegyldighet, som kan knyttes til Georg Simmels teori om nervelivets intensivering, som foreslår en forståelse av likegyldighet som en beskyttelsesmekanisme mot de konstante og varierte inntrykkene fra sosiale medier. Ifølge Simmel kan hjernens forsøk på å bearbeide og internalisere disse omfattende inntrykkene bli overveldende, og resultere i et psykologisk forsvar som manifesteres som likegyldighet. Dette betrakter jeg som studiens mest signifikante funn, som viser oss et interessant innsyn i hvordan ungdommer beskytter seg mot potensiell skade ved å navigere seg gjennom en strøm av flytende og vekslende informasjon.

This thesis explores how a selection of adolescents experience- and manage the openness they are exposed to regarding mental health topics on social media. The study’s findings reveal nuanced perceptions of openness about mental health on platforms like Instagram and TikTok, and how this openness can affect adolescents» mental health, self-image, and identity development. From a sociological perspective, the study examines the increasing public discourse around mental health issues, which has shifted from being highly stigmatized to more openly discussed in the digital age. In a society where mental health issues are experiencing an increase in self-reported mental health problems; it becomes essential to research such topics to uncover and possibly explain the various effects of this social phenomenon. The study is based on the following issue:

How do high school students perceive openness and exposure to mental health, and how do they express that such openness can challenge their identity?

The study employs qualitative methods, mainly thematic analysis, and the data material consists of 17 essays written by high school students. The students were asked to reflect on how social media’s portrayal of mental health challenges can affect their own self-esteem and to include their own experiences in their reflections. This approach provides fruitful material by capturing the adolescents» direct experiences and attitudes toward this openness. The findings are presented through a triad of positive, negative, and neutral narratives. Positive narratives highlight knowledge, de-stigmatization, and supportive communities, while negative narratives reflect concerns about excessive openness, increased vulnerability, and the risk of misrepresenting serious challenges. Neutral narratives indicate a distance or ambivalence toward the effects of such openness.

To interpret the data material, I have used a theoretical framework based on George H. Mead’s theory of the self and the «generalized»- and «significant» other, as well as Erving Goffman’s dramaturgical approach, which provides insight into how social interactions and roles shape individual self-concepts and identities. Furthermore, I have explored theories of identity construction in modern society through Ulrich Beck’s individualization theory and Anthony Giddens» theory of the reflexive modern individual. These theories provide a framework for understanding how individuals navigate and shape their identity in a time of rapid social change and diverse impressions. Additionally, I have used the theory of emotional contagion to explore how emotional contagion affects adolescents» experiences of mental health through social media.

The study’s findings suggest that openness about mental health on social media can increase knowledge and understanding, thereby having a destigmatizing effect. Openness provides young people with mental health challenges a sense of community and security and can motivate them to discuss their problems and seek help. At the same time, negative narratives point to concerns about emotional stress, excessive self-analysis, and unhealthy comparisons, which can lead young people to search for mental problems they do not have, resulting in seeking misinformation and self-diagnosis. Furthermore, the challenge of normalizing mental disorders is highlighted, which can undermine the seriousness of genuine psychiatric diagnoses. The neutral narratives indicate a form of indifference, which can be linked to Georg Simmel’s theory of the intensification of nervous life, suggesting that indifference serves as a defense mechanism against the constant and varied impressions from social media. According to Simmel, the brain’s attempt to process and internalize these extensive impressions can become overwhelming, resulting in a psychological defense that manifests as indifference. I consider this the study’s most significant finding, as it provides an interesting insight into how adolescents protect themselves from potential harm by navigating through a flow of fluctuating information. The findings underscore the importance of understanding how openness about mental health on social media affects adolescents, both positively and negatively, and how they protect themselves against potential harm from a constant stream of information.