Livsmeistring og litteratur i klasserommet. Ein kvalitativ studie av Olav H.Hauge dikt og livsmeistring på ungdomstrinnet.

Abstract

Føremålet med denne studien er å sjå på om klassiske tekstar, i form av lyrikk, kan opplevast som meiningsfulle for elevar på ungdomstrinnet, og om det kan vera eit utgangspunkt for å arbeida med livsmeistring. Eg var i denne samanhengen interessert i å sjå på korleis ulike didaktiske arbeidsmåtar kan vera med på å innarbeida det tverrfaglege temaet Folkehelse og livsmeistring og korleis elevane opplever kompetansemålet "utforske og reflektere over hvordan tekster fremstiller unge sin livssituasjon" (Kunnskapsdepartementet, 2020), ved å arbeida med Olav H. Hauge sine dikt. Vidare ynskte eg å sjå på korleis dei gjennom dette kan uttrykka seg om livsmeistring, identitet og empati. For å finna svar på dette, intervjua eg fem elevar i to omgangar, både i forkant og etterkant av arbeidet med dikta. Teorien eg støttar meg til i avhandlinga er resepsjonsteori med Wolfgang Iser og Louise Rosenblatt i spissen. Appleyard sin teori om utvikling av lesaren er også aktuell for studien min, og då særleg det som kjenneteiknar ungdomslesaren. I tillegg vil Martha C. Nussbaum vera svært sentral for avhandlinga, då hennar tankar om skjønnlitteratur, og kva det gjer med lesaren, etter mitt syn, høver godt saman med livsmeistring slik det kjem fram i læreplanen. I denne samanhengen vil eg også trekka fram Lars Laird Iversen og boka hans Lykkeforskning (2023), som interessant og relevant teori i arbeidet med livsmeistring. Studien viser at ungdomane ikkje har noko problem med å finna meining i lyriske tekstar frå ei anna tid enn si eiga, og at desse tekstane kan vera eit godt utgangspunkt for arbeid med livsmeistring slik det kjem fram i læreplanen. Innsamlingsmaterialet viser at informantane gjennom ulike didaktiske arbeidsmåtar, på kvart sitt vis, meistrar å utforska og reflektera rundt livsmeistring i arbeid med Olav H. Hauge sine dikt. Samstundes opplever fleire av dei omgrepa Folkehelse og livsmeistring i læreplanen som noko utfordrande å forstå, og dei fleste slit med å sjå samanhengen til norskfaget før dei tek til med tekstarbeidet. Materialet viser også at elevane dreg nytte av å samanlikna dikta og temaa i dei, med andre tekstar dei har vore gjennom i norskfaget, gjerne meir samansette og digitale samtidstekstar. Dette komparative aspektet kjem eg også innom i drøftingsdelen, der eg også stiller spørsmål ved tekstval i norskfaget.

The purpose of this thesis is to examine if classical texts, in the form of poetry, can be experienced as meaningful for students in lower secondary school, and if it can serve as a starting point for working with life skills. In this context, I was interested in exploring how different methods could contribute to incorporating the interdisciplinary topic of Health and life skills, and how students perceive the competence aim of "exploring and reflecting on the lives of young people" (Kunnskapsdepartementet, 2020), by working with poems written by the Norwegian poet and author Olav H. Hauge. Furthermore, I wanted to examine how they can express themselves about life skills, identity, and empathy through working with this. To find answers, I conducted interviews with five students in two rounds, both before and after working with the poems. The theoretical framework in my thesis is led by Wolfgang Iser and Louise Rosenblatt. Appleyard's theory of the development of the reader is also relevant to my study, especially in relation to young readers. Additionally, Martha C. Nussbaum will play a central role in my thesis, as her thoughts on literature and its impact on the reader align well with the concept of life skills as outlined in the curriculum. In this context, I would also like to mention Lars Laird Iversen and his book "Lykkeforskning" (2023), as it provides interesting and relevant theory for my work on life skills. The results of this study show that the youths have no problem finding meaning in lyrical texts from a different time than their own, and that these texts can be a good starting point for work on life skills as outlined in the curriculum. The collected material shows that the informants, through various didactic methods, each in their own way, master the exploration and reflection on life skills in their work with Olav H. Hauge's poems. Meanwhile, however, several of them find the concepts of Health and life skills in the curriculum, somewhat challenging to understand, and most of them struggle to see the connection to the Norwegian subject until they start working with texts. The material also shows that the students benefit from comparing the poems and their themes with other texts they have worked with in the Norwegian topic. These texts are often more complex and digital contemporary texts. I also address this comparative aspect in the discussion section, where I also question the choice of texts in the Norwegian subject.