Hvordan forstår elever med norsk som andrespråk ord i en realfaglig tekst på studiespesialiserende utdanningsprogram?

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan elever med norsk som andrespråk forstår ord i en realfaglig tekst som blir brukt i undervisningen på studiespesialiserende utdanningsprogram. Det ble tatt utgangspunkt i lærebokteksten «Kjemiske bindinger», som inngår i læreboken Naturfag SF. Læreboken skal dekke læreplanen i NAT01-04 for Vg1. De som deltok i undersøkelsen, var elever i to klasser på voksenopplæringen. Elvene hadde til felles at de har kort botid i Norge og et annet morsmål enn norsk. Oppgaven har åpnet for å si noe om deres reseptive ferdigheter, når det kommer til å forstå ord som kjennetegner realfaglige tekster.

Oppgaven bygger hovedsakelig på teori om ordforståelse og ordlæring, norsk som andrespråk og realfaglig språk, samt tidligere forskning fra ordforrådsfeltet (hovedsakelig i en andrespråklig kontekst). Det er også noe teori om tekstforståelse. Sentrale forskere i norsk sammenheng er Anne Golden, Lars Anders Kulbrandstad, Torodd Kinn, Eva Maagerø og Dagrun Skjelbred. Ordkunnskap ble definert med utgangspunkt i stadiemodellen til Mary E. Curtis. Den har også vært aktuell for Golden. Noe av den norske forskningen ble supplert med internasjonale perspektiver på andrespråk, fra bl.a. fra Elke Peters og Batia Laufer.

For å undersøke den overnevnte problemstillingen ble det brukt både kvantitative og kvalitative tilnærminger. I den første undersøkelsen skulle informantene streke under ord de syntes var vanskelige å forstå i lærebokteksten. Deretter skulle de forklare ti av ordene fra den samme teksten i et ordforklaringsskjema. Denne undersøkelsen skulle også gi svar på hvordan de ville forklare et utvalg ord, og om det var noen ordtyper som virket spesielt utfordrende å forstå. Det var i alt ti informanter som deltok undersøkelsene. Senere ble fire av dem intervjuet. Samlet ga metoden rom for å undersøke flere sider ved ordkunnskapen.

Undersøkelsene tilsa at mange ord i teksten var delvis forstått av informantene og at det var liten forskjell på hvor godt ulike ordtyper ble forstått.

In this thesis, I have investigated how students with Norwegian as their second language understand words in a natural science text that is used in general education studies. The text called «Kjemiske bindinger» («Chemical bonds») which is a part of the textbook Naturfag SF (Science), was used as a base for the thesis. The textbook covers NAT01-04, which is the curriculum for the 1st Year HS in Norway. Those who took part in the thesis were students in two adult education classes. The students had in common that they had lived in Norway for a short time and have a mother tongue other than Norwegian. The theisis has provided insights into their receptive skills, specifically in words that characterize scientific texts.

The thesis is mainly based on theory about word comprehension and word learning, Norwegian as a second language, and the language of science, as well as previous research in the field of vocabulary (primarily in a second language context). There is also some theory on text comprehension. Key researchers in the Norwegian context include Anne Golden, Lars Anders Kulbrandstad, Torodd Kinn, Eva Maagerø and Dagrun Skjelbred. I have used the term word knowledge as defined in Mary E. Curtis´s stage model, which has also been relevant for Golden. Some of the Norwegian research was supplemented with international perspectives on second languages, such as those from Elke Peters and Batia Laufer.

To investigate the above-mentioned problem, both quantitative and qualitative approaches were used. In the first thesis, the informants were to asked to underline words they found difficult to understand in the textbook text. Then, they had to explain ten of the words from the same text in a word explanation schema. This thesis aimed to determine how they would explain a selection of words and whether there were any types that seemed particularly challenging to understand. A total of ten informants participated in the thesis. Later, four of them were interviewed. Overall, the method allowed for the investigation of several aspects of word knowledge. The thesis indicated that many words in the text were somewhat understood by the informants and that there was little variation as to how well different types of words were understood.