«Et ærlig stykke arbeid». En lesning av Stig Sæterbakkens Kapital (2003)

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler Stig Sæterbakkens roman Kapital, utgitt i 2003. Boken er formidlet av førstepersonsfortelleren Konrad Ofting. Konrad står tiltalt for mislighold av banklån og for å ha satt ild på sin bolig og butikk. Fortelleren er den eneste stemmen i romanen, og vi får ingen andre fortellerinstansen annet enn avbrudd fra Oftings tankerekker når han interagerer med rettssalen. I løpet av talen prøver han å bevise at det ikke eksisterer noen likhet for loven, og at finanstopper og næringslivsledere er såpestykker ovenfor den norske lov. I resepsjonen av Kapital stiller flere spørsmålstegn ved utformingen av boken, og finner den repetitiv, siden vi kun hører Oftings stemme. Noen kritikere mener dette er en klar svakhet ved romanen. Derfor er romanen et interessant studieobjekt for narratologisk forskning. Det er heller ingen masteroppgaver eller forskning gjort på Kapital. I disse litterære retningene henter jeg teorier fra blant annet Werner Sombart, Per Krogh Hansen, James Phelan, Mary Patricia Martin og Øivind Andersen, som alle har bidratt med forskningen innenfor deres respektive felt. I min lesning av romanen tar jeg for meg Oftings retoriske tale, og hva hans økonomiske budskap er. Jeg mener at den er uløselig tilknyttet verdier som frihet og uavhengighet. I lys av påliteligheten leser jeg Ofting som upålitelig, da det oppstår en rekke diskursive markører som er vanskelige å overse. Jeg drøfter hvorvidt dette ødelegger for Oftings økonomiske budskap, hvor jeg hevder at Oftings tidløse økonomiske budskaper representerer mer enn kun ham selv. Jeg drøfter avslutningsvis begrepet ‘kapital’ i lys av ulike forståelser, deriblant sosial kapital og som en direkte allusjon til Das Kapital (1867). Igjennom disse sammenligningene viser jeg til økonomiens tidløse tematikker.

This master's thesis focuses on Stig Sæterbakken's novel Kapital, published in 2003. The narrative is conveyed through the first-person perspective of the protagonist, Konrad Ofting. Konrad is indicted for defaulting on bank loans and for setting fire to his residence and grocery store. The narrator is the sole voice in the novel, with interruptions from Ofting's stream of consciousness occurring only when he interacts with the courtroom. Throughout his speech, he attempts to demonstrate the absence of equality before the law, arguing that financial elites and business leaders are exempt from Norwegian law. Several critiques of Kapital question the book's structure, finding it repetitive due to the exclusive focus on Ofting's voice. Some critics view this as a clear weakness of the novel, making it an intriguing subject for narratological research. Surprisingly, there have been no prior master's theses or research conducted on Kapital. Drawing from literary theory, I incorporate ideas from scholars such as Werner Sombart, Per Krogh Hansen, James Phelan, Mary Patricia Martin, and Øivind Andersen, all of whom have contributed to research in their respective fields. In my analysis of the novel, I examine Ofting's rhetorical speech and his economic message, which I argue is inseparably linked to values of freedom and independence. Considering reliability, I interpret Ofting as unreliable due to numerous discursive markers that challenge his credibility. I discuss whether this undermines Ofting's economic message, contending that his timeless economic messages represent more than just himself. Finally, I explore the concept of "capital" in various contexts, including social capital and as a direct allusion to Karl Marx Das Kapital (1867). Through these comparisons, I illuminate the timeless themes of economics.