Grunnlaget for vern av klimafordrevne etter EMK

Abstract

Masteroppgaven er et bidrag i å klarlegge i hvilken grad EMKs absolutte bestemmelser, herunder art. 2 og 3, gir grunnlag for å oppstille statlige non-refoulement-forpliktelser for å beskytte klimafordrevne. Non-refoulement kan også omtales som et forbud mot utsendelse. Prinsippet er en folkerettslig norm og regnes for å utgjøre ryggraden i internasjonal flyktningrett.

Antallet klimafordrevne anslås å øke drastisk de kommende tiårene. Likevel er ikke klimafordrevne vernet etter flyktningkonvensjonen eller andre regionale eller internasjonale reguleringer. EMD har imidlertid etablert at EMK gir grunnlag for å oppstille forbud mot utsendelse hvor saksøker står i fare for å få sine rettigheter krenket etter art. 3. Med dette har domstolen åpnet for å innfortolke non-refoulement-forpliktelser i konvensjonen. Spørsmålet er om slike forpliktelser også utløses når risikoen skyldes klimaforandringer.