Helserelatert livskvalitet hos barn i vedvarende lavinntekt: Betydningen av innvandrerbakgrunn og familiesammensetning

Abstract

Bakgrunn: Vedvarende lavinntekt blant barn i Norge har økt de siste 20 årene. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i gruppen. Lavinntekt er knyttet til negative helseutfall hos barn og ungdom. Hvordan barn i lavinntektsgruppen selv opplever egen helse og livskvalitet er mer uklart. Denne hovedoppgavens formål er å undersøke helserelatert livskvalitet (HRLK) for barn i lavinntektsgruppen i Norge, undersøke om barn med innvandrerbakgrunn har bedre HRLK enn barn uten, og identifisere mulige forklaringer. Metode: Utvalget besto av 282 barn og ungdom i ti kommuner i Agder, og Stavanger, som deltok i intervensjonsstudien «Nye mønstre». HRLK ble målt ved Kidscreen-27. Multiple regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke om ulike variabler fordelte seg ulikt etter innvandrerbakgrunn, og hvorvidt variablene kunne forklare forskjellen i Kidscreen-27 skårer mellom gruppene. Resultater: HRLK for utvalget tilsvarte den europeiske normgruppen. Barn med innvandrerbakgrunn rapporterte signifikant bedre HRLK enn barn uten på fire av fem Kidscreen-27-dimensjoner. Ingen av variablene kunne alene forklare forskjellen mellom gruppene, med unntak av «antall barn» som forklarte forskjeller på foreldredimensjonen. Fullt justert var det kun forskjeller mellom gruppene på dimensjonen som målte psykisk velvære. Konklusjon: HRLK for barn i lavinntektsgruppen var god. Barn med innvandrerbakgrunn hadde bedre HRLK, men familiestørrelse, eneforsørgerfamilier, og foreldres kontakt med rus- og psykiatritjenester forklarte noe av forskjellen mellom gruppene. Fremtidige studier bør videre undersøke hvordan ulike psykiske lidelser hos foreldre er relatert til barnas HRLK, og hvordan variabler som landbakgrunn og resiliens, kan forklare forskjellene mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen.

Background: Over the past two decades, there has been a rise in the number of children experiencing persistent low income in Norway. Immigrants are overrepresented in this group. Low income correlates with negative health outcomes. How these children perceive their own health and well-being remains unclear. This thesis aims to investigate the health-related quality of life (HRQoL) among Norwegian children in low-income households, whether children with immigrant background have better HRQoL, and identify potential factors contributing to these disparities. Method: The study involved 282 children and adolescents from ten municipalities in Agder, and Stavanger, participating in the “New Patterns”-project. HRQoL was assessed using Kidscreen-27. Multiple regression analyses were used to investigate whether the designated variables were distributed evenly between the groups, and to determine whether adjustments could explain the differences in HRQoL-scores. Results: Overall HRQoL aligned with European norms. Immigrant children reported significantly better HRQoL on four of five dimensions compared to non-immigrant children. None of the variables alone could explain the differences between groups, except for “number of children”, which explained the parental dimension. Fully adjusted, only differences in psychological well-being remained. Conclusion: HRQoL was generally good among low-income children. Immigrant children fared better. However, family size, single parent households, and parental contact with mental health institutions partly explained the difference. Further research should investigate how different mental disorders affect the HRQoL of children and, explore how nationality and resilience can explain differences in HRQoL between children with and without immigrant background in the low-income group.