Å fortelle verden: en analyse av tre reiseskildringer av Morten Strøksnes - med utgangspunkt i dagligspråksfilosofien

Abstract

Denne avhandlingen handler om tre reiseskildringer skrevet av den norske forfatteren og journalisten Morten Strøksnes. De tre bøkene er Automobil (2004) som handler om en reise i Øst-Europa, Hva skjer i Nord-Norge? (2006) som handler om Nord-Norge, og Rett vest (2009) som handler om en reise i USA. Reiseskildringer har ofte blitt lest med utgangspunkt i postkolonial teori. Som et eksempel kan man nevne Mary Louise Pratts Imperial Eyes (1992). Postkolonial teori er grunnleggende kritisk mot reiseskildringer, og problematiserer hvordan slike bøker fremstiller det fremmede ́andre ́. I min avhandling presenterer jeg en mer positiv tilnærming til Strøksnes´ reiseskildringer. Toril Mois tenkning om litteratur fungerer som utgangspunkt for mine analyser. Hun understreker språkets og litteraturens potensial til å legge merke til, og sette ord på vesentlige aspekter ved vår virkelighet. Mois tenkning om litteratur er inspirert av dagligspråksfilosofien og av den østerrikske filosofen Ludwig Wittgensteins språkfilosofi. Wittgensteins språksyn understreker det performative aspektet ved språket, og knytter ordenes betydning til hvordan vi bruker dem. Videre understreker Wittgenstein og Moi viktigheten av hvordan ord og uttrykk blir brukt i hverdagene, og de retter fokuset mot spesifikke eksempler på språkbruk. I analysen tar jeg utgangspunkt i dette språksynet for å vise hvordan Strøksnes kan åpne opp steder i verden gjennom den måten han skriver på. Som et resultat av min tilnærming viser jeg også hvorfor postkolonial teori ikke nødvendigvis tilbyr det beste utgangspunktet for å lese spesifikke eksempler på reiselitteratur. Strøksnes´ bøker kan også karakteriseres som sakprosa. Som en del av avhandlingen reflekterer jeg over hva sakprosa kan være, med utgangspunkt i en debatt Toril Moi deltok i. Dette gir videre innsikt i hvordan Strøksnes skriver om sine reiser.

This MA thesis is about three travelogs written by the Norwegian author and journalist Morten Strøksnes. The three books are Auotomobil (2004), a book about a journey through Eastern Europe, Hva skjer i Nord-Norge? (2006), a book about Northern Norway, and Rett vest (2009), a book about a journey through the United States. Travelogs have often been studied based on postcolonial theory. Mary Louise Pratt's Imperial Eyes (1992) is an example of such an approach. The tradition based on postcolonial theory is critical towards travelogs, and finds it deeply problematic how such books represent the foreign ´Other´. My thesis offers a more positive approach to Strøksnes´ travelogs. It is based on insights provided by Toril Moi's ideas about literature and about the potential of language to identify and capture significant parts of reality. Many of her ideas are rooted in ordinary language philosophy and in the language philosophy of the Austrian philosopher Ludwig Wittgenstein. Wittgenstein offers a vision of language which emphasizes the performative aspects of language, and connects the meaning of words to how they are used. Furthermore, both Wittgenstein and Moi underline the importance of how words are used in our ordinary, everyday lives, and they both focus on specific examples of language use. These ideas are central in my attempts to show how Strøksnes uses the language to open up parts of the world through his writing. I also use them to show why postcolonial theory does not necessarily offer the best approach when it comes to specific examples of travel writing. Furthermore, Strøksnes travelogs are also examples of ´non-fiction prose´. As part of my thesis I also reflect on the possibilities of ´non-fiction prose´, by referring to a debate Toril Moi recently participated in. This offers a chance to give even more insight into how Strøksnes writes about his travels.