Investigating Bromate Formation in Ozonated Saltwater RAS, used for rearing of Atlantic salmon (Salmo salar) Post-smolt

Abstract

Denne studien utforsker effekten av ozonering i saltvanns resirkulerende akvakultursystem (RAS) for Atlantisk laks post-smolt (Salmo salar), med fokus på bromatdannelse. Norsk akvakultur står overfor et teknologisk skifte der en større andel av produksjonen flyttes til land. Spesielt har vi sett utvikling i bruken av RAS-teknologi for å produsere større smolt på land. I de senere år har det også vært flere post-smolt anlegg som tillater produksjon av smolt opp til ett kilo, noe som forkorter tiden i sjøen og dermed unngår lakselus og risiko for rømming. Ozonering brukes som en metode for å forbedre vannkvaliteten i RAS-systemer, og dersom det ikke håndteres riktig, kan overdreven ozonering føre til dannelse av bromat, som potensielt kan utgjøre en risiko for fisken.

Målet med denne studien var å undersøke forholdet mellom ozonering og bromatdannelse i sjøvann i fullskala systemer. Vannprøver ble samlet inn og analysert for bromatkonsentrasjon, i tillegg ble velferdsvurderinger av fisken gjennomført.

Resultatene indikerte at ozonering i saltvanns RAS fører til dannelse av bromat, med konsentrasjoner som øker i løpet av produksjonsperioden. Imidlertid overskred ikke bromatnivåene 0,13 mg/L BrO3-, som er godt under det anbefalte grenseverdien for akvatiske organismer. Som forventet, viste gruppen som opplevde de høyeste nivåene av ozonering (innenfor anbefalte nivåer), den høyeste spesifikke veksthastigheten. Velferdsvurderingene viste at alle fiskegruppene opprettholdt god velferd.

Konklusjonen er at denne studien bekrefter at ozonering i saltvanns RAS resulterer i noe bromatdannelse og akkumulering over produksjonsperioden. Disse nivåene forblir imidlertid under skadelige terskler, og bruken av ozon som en metode for å rense vannet påvirker ikke fiskeytelsen negativt. For optimal fiskevelferd og produksjonseffektivitet er overvåking av vannkvaliteten avgjørende for å sikre at bromatnivåene forblir trygge.

This study explores the effect of ozonation in saltwater Recirculating Aquaculture System (RAS) for Atlantic salmon post-smolt (Salmo salar), investing bromate formation. Norwegian aquaculture is facing a technological shift where a larger proportion of production is moving onshore. Particularly, we have seen developments in using RAS technology to produce larger smolt on land. In recent years, there have also been more post-smolt facilities allowed of producing smolt up to one kilo, shortening the time spent in the sea and thereby avoiding salmon lice and the risk of escape. Ozonation is used as a water quality improvement method in RAS systems, and if not properly managed, excessive ozonation can lead to the formation of bromate, which could potentially pose a risk to the fish.

The aim of this study was to investigate the relationship between ozonation and bromate formation in seawater in full scale systems. Water samples were collected and analysed for bromate concentration, additionally, welfare assessments of the fish were conducted.

The results indicated that ozonation in saltwater RAS leads to the formation of bromate, with concentrations increasing over the course of production. However, the bromate levels observed did not exceed 0.13 mg/L BrO3-, which is well below the recommended threshold for aquatic organisms. As expected, the group which experienced the highest levels of ozonation (within recommended levels), demonstrated the highest specific growth rate. Welfare assessments showed that all fish groups maintained good welfare.

In conclusion, this study confirms that ozonation in saltwater RAS results in some bromate formation and accumulation over the production period. However, these levels remain below harmful thresholds, and the use of ozone as a method to clear the water does not negatively impact fish performance. For optimal fish welfare and production efficiency, close monitoring of water quality is essential to ensure bromate levels remain safe.