Diskursanalyse av hvordan evidensbasert praksis konstrueres i Prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk behandling

Abstract

Evidence based psychological practice is the subject of debate in the Norwegian and international psychological academic fields. The debate concerns whether psychological practice can be standardized and the knowledge base for evidence based practice. The underlying assumptions for this, however, is insufficiently elaborated. We carried out a discourse analysis with the following research questions: 1. How is evidence based practice constructed? 2. What consequences can these constructions pose for psychologists? The Norwegian Psychological Association's policy statement on evidence based psychological practice was used as text material, as it defines evidence based practice and is a guiding document for Norwegian psychologists. Utilizing Parker's (1992) approach to Foucauldian discourse analysis, we identified four dicourses: Discourse of clinical autonomy, psy-complex discourse, positivistic discourse and neo-liberal discourse. Our analysis indicates that the psy-complex discourse, positivistic discourse and neo-liberal discourse in general seem to support and enable standardizing and governance of mental health services. Discourse of clinical autonomy allows for more independence and discretion for the clinician. We argue that evidence based practice is governing, and based on a homogenous knowledge base, at the expense of the psychologist's clinical autonomy. Our study proposes to broaden the field of knowledge regarding evidence based practice.

Evidensbasert psykologisk praksis er et omdiskutert begrep i norsk og internasjonalt psykologisk fagmiljø. Debatten dreier seg i hovedsak om hvorvidt psykologisk praksis kan standardiseres, og hva som utgjør kunnskapsgrunnlaget for evidensbasert praksis. De underliggende antagelsene for dette er imidlertid lite utforsket. Vi gjennomførte en diskursanalyse med følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan konstrueres evidensbasert pykologisk praksis? 2. Hvilke konsekvenser kan disse konstruksjonene ha for psykologer? Norsk Psykologforenings Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis ble benyttet som tekstmateriale fordi det definerer evidensbasert praksis og er førende for norske psykologer. Gjennom Parkers (1992) tilnærming til Foucauldiansk diskursanalyse ble fire diskurser identifisert: Diskurs om klinisk autonomi, psy-komleks diskurs, positivistisk diskurs og nyliberalistisk diskurs. Vår analyse indikerer at psy- kompleks diskurs, positivistisk diskurs og nyliberalistisk diskurs generelt synes å støtte, og muliggjøre, standardisering og styring av psykiske helsetjenester. Diskurs om klinisk autonomi fremstår som å åpne for mer selvstendighet, og rom for skjønn, for den enkelte kliniker. Vi argumenterer for at evidensbasert praksis er styrende, og har en begrenset bredde av kunnskapskilder, hvilket kan gå på bekostning av psykologens kliniske autonomi. Vår studie bidrar til å utvide kunnskapsforsåelsen rundt evidensbasert praksis.