I hvilken grad har opplevd emosjonell støtte fra foreldre og bestevenn betydning for livstilfredshet hos norske barn og ungdommer?
Master thesis
![Thumbnail](/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/11010/141844968.pdf.jpg?sequence=3&isAllowed=y)
View/ Open
Date
2015-11-24Metadata
Show full item recordCollections
- Faculty of Psychology [535]
Abstract
Relational changes takes place during adolescence, and there is a tendency to decreased life satisfaction compared to childhood. Percieved emotional support is the support resource with the strongest link to factors relevant to high life satisfaction, such as percieved self-worth and belonging. Our purpose was to investigate the degree to which percieved emotional support from parents and best friends have an impact on life satisfaction, and to which degree there are age and gender differences. Our sample consists of Norwegian 11 and 15 year olds (n = 3024) and our data is collected from the HEVAS-investigation 2009/2010. Our results clearly show that percieved emotional support from parents and best friends have an impact on the life satisfaction. Support from parents was found to have the strongest impact. Percieved emotional support was also found to have greater impact on the life satisfaction of 15 year olds, and a greater impact was also found in girls. When controlling for socioeconomic status, we found an interaction between the two different sources of support. We conclude that percieved emotional support has great importance for young children and adolescence, measured by their level of life satisfaction. Future research and health policy should consider health promoting interventions amongst adolescents, and be considerate of the hightened risk of lowered life satisfaction from low levels of percieved emotional support found in girls. I ungdomsalder skjer det mange store endringer i den unges liv. Det er observert en tendens til at ungdom generelt opplever mindre tilfredshet med livet enn tidligere, og ungdommens nære relasjoner endrer seg. Opplevd emosjonell støtte er funnet å være den formen for støtte som har sterkest sammenheng med faktorer som er viktige for livstilfredshet, som opplevelse av egenverdi og tilhørighet. Oppgavens hensikt er å utforske hvilken betydning opplevd emosjonell støtte fra foreldre og bestevenn har for livstilfredshet, og om det foreligger alders- og kjønnsforskjeller. Utvalget består av norske elever i alderen 11 og 15 år (n = 3024), og datamaterialet er hentet fra HEVAS-undersøkelsen 2009/2010. Resultatene viser at opplevd emosjonell støtte fra foreldre og bestevenn har vesentlig betydning for elevenes livstilfredshet. Støtte fra foreldre hadde en større betydning enn støtte fra bestevenn. Opplevd emosjonell støtte ble funnet å ha noe større betydning for livstilfredshet hos 15-åringene, og en større betydning hos jentene. Ved kontrollering for sosioøkonomisk status ble det funnet interaksjon mellom foreldrestøtte og støtte fra bestevenn. Vi konkluderer med at opplevd emosjonell støtte fra foreldre og bestevenn er av stor betydning for barn og ungdom, målt ved grad av livstilfredshet. Videre forskning og intervensjoner bør vektlegge helsefremmende intervensjoner hos ungdom, og samtidig være klar over at jenter kan ha en økt risiko for nedsatt livstilfredshet ved lav opplevd støtte.