(Multimodale)tekster til besvær - om læreplanens intensjoner og læreres praksis

Abstract

Temaet for denne undersøkelsen er tekstbegrepet i den reviderte læreplanen i norsk. Gjennom undersøkelsen min søker jeg å finne svar på hvordan norsklærere i ungdomsskolen forholder seg til begrepet tekst i den reviderte utgaven av Kunnskapsløftet. Målet har vært å finne ut hva lærerne gjør med det utvidede tekstbegrepet, og hvordan de fortolker læreplanens intensjoner om økt fokus på multimodale tekster selv om dette ikke lenger er utskilt som eget hovedområde i den reviderte læreplanen. Materialet består av kvalitative forskningsintervju med fem informanter fra både private og offentlige ungdomsskoler. Undersøkelsen er dermed kvalitativ, og den er forankret i diskursanalyse. Informantene har ulik undervisningsbakgrunn og arbeider på ulike trinn i ungdomsskolen. I tillegg har fire av disse informantene gitt meg tilgang sine lokale læreplaner (årsplaner) som også utgjør en del av datagrunnlaget. Funnene mine tyder på at informantenes forhold til tekstbegrepet er preget av en rekke ulike tenkemåter, som danner grunnlag for ulike praksiser - både informantene i mellom og i egen yrkespraksis. Slike tenkemåter kan være at informantene ønsker at hensynet til eleven skal gå foran, mens det i praksis viser seg at det er hensynet til kulturforvaltning eller samfunnets nyttehensyn som veier tyngst. Dette resulterer i at selv om informantene både ser verdien av å bruke multimodale tekster fordi dette øker motivasjonen til elevene, og at det ligger nærmere elevenes livsverden, velger ofte informantene ikke disse tekstene likevel, fordi de ikke inngår i den type tekster som skolen skal beskjeftige seg med. Informantene viser seg i stor grad å være preget av tradisjonelle tilnærminger til tekstbegrepet og bruk av tekster i undervisningen, uavhengig om det er snakk om lesing eller skriving. Dette innebærer at elevene gjerne får benytte multimodale verktøy, for å bearbeide og snakke om tradisjonelle tekster som novelle, roman og lyrikk, men multimodale uttrykk er ikke anerkjent som egne tekster med verdi i seg selv. Til tross for at hovedområdet "Sammensatte tekster" er fjernet fra den reviderte læreplanen, tyder altså ikke funnene mine på at informantene utelater slike tekster fra arbeidet sitt, men praksis, tenke-og snakkemåter er i stor grad preget av at de ikke helt klarer å utnytte det potensialet som ligger i å trekke inn multimodale tekster i undervisningen i større grad.

The theme for this study is the concept of text in the revised curriculum in the subject Norwegian in the Norwegian school system. Through my research, I seek answers to how Norwegian teachers in secondary school relate to the concept of text in the revised edition of Kunnskapsløftet". The aim has been to explore how teachers treat the expanded concept of text, and how they interpret increased focus on multimodal texts in the (intentions of the) curriculum although this no longer is distinguished as a main subject area of the revised curriculum. The material consists of qualitative interviews with five informants from both private and public secondary schools. The survey is therefore qualitative, and it is rooted in discourse analysis. Informants have different educational backgrounds and work at different levels of school. In addition, four of these informants provided access to their local curricula (annual plans) which also are part of the data material. The findings suggest that my informants' relation to the concept of text is characterized by a number of different ways of thinking, which forms the basis for the informants' various practices. Such thinking may be that interviewees wish that the interests of the pupil should come first, while in practice priority is given to considerations of culture management or society's needs for competency. The result is that although the informants both see the value of using multimodal texts as this increases the motivation of students and is closer to the students' sphere, the informants nevertheless often do not choose such. The informants largely proved to be dominated by traditional approaches to the understanding of the concept of text as well as the use of text, concerning both reading and writing. This means that students utilize multimodal tools, mainly to process and talk about traditional texts such as short story, novel and poetry, but multimodal expression is not recognized as separate texts with a value in and of itself. My findings suggest that despite the fact that the main subject area "Sammensatte tekster" (composite texts) has been removed from the revised curriculum, the informants do not omit such texts from their work. However, their practice and patterns of thought and talk are largely characterized by a lack in understanding of how to use and teach multimodal texts in a way that emancipate the potential these texts have.