Åsatru i Noreg i dag

Abstract

Masteroppgåva "Åsatru i Noreg i dag" utforskar fenomenet åsatru i samtidas Noreg. Fenomenet er historisk knytt til ei rekkje felt innan nyreligiøsitet og esoterisk resepsjon av norrøn litteratur. Bakgrunnen for oppgåva er eit spørsmål om korleis grupper av folk med ulike ideologiar nyttar dei same kjeldene som legitimering for desse ideologiane. For å svara på dette gjer oppgåva ei fenomenologisk analyse av Åsatrufellesskapet Bifrost, og jamfører denne analysen med det som finst av informasjon om andre variantar av fenomenet. Analysen av Åsatrufellesskapet Bifrost byggjer på kvalitative intervju og litterær produksjon av åsatruarane sjølve. Dei formene for åsatru som vert nytta som jamføring byggjer på tilsvarande forsking i andre land og litterær produksjon av andre åsatruarar i Noreg som ikkje er representert av Bifrost. Materialet vert sett i lys av nokre sosiologiske og religionsvitskaplege teoretiske perspektiv, som bidreg til forståing av fenomenet på dei måtane det fremstår. Dei sosiologiske perspektiva saman med nokre filologiske perspektiv på norrøn litteratur er avgjerande for konklusjonen om at produksjon, transmisjon og resepsjon av den norrøne litteraturen er og har alltid vore ideologisk motivert.

The masters project "Åsatru i Noreg i dag" (Åsatru in Norway today) explores the phenomenon Åsatru in contemporary Norway. The phenomenon is historically tied to a range of fields regarding neo-religiosity and esoteric reception of the Old Norse literature. The background for the study is a question of how groups of people with dissimilar ideologies can use the same sources as legitimation for these ideologies. To answer this, the study makes a phenomenological analysis of the "Åsatrufellesskapet Bifrost", and compares this analysis with information about other forms of the phenomenon. The analysis of Åsatrufellesskapet Bifrost relies on qualitative interview and literary production of the "åsatruers" themselves. The forms that are used as comparison relies on similar research on the phenomena in other countries and literary production by åsatruers in Norway who are not a part of Bifrost. The material is seen in light of some sociological perspectives and some perspectives from religious studies, that contributes to an understanding of the phenomena in the different ways it manifests itself. The sociological perspectives, along with some traditional philological perspectives on Old Norse literature is decisive to the conclusion that production, transmission and reception of the Old Norse literature is and always has been coloured by ideological motivation.