Kakerlakkfrie kantiner og hundeløse hjem - ei undersøking av proprietiv og privativ adjektivdanning i norsk

Abstract

Etterledda ‑fattig, ‑fri, ‑full, ‑holdig, ‑løs, ‑rik, ‑sterk, ‑svak, ‑tom og ‑tung danner sammensetninger med substantiv som forledd. Disse sammensetningene får betydningene N har ikke X' (‑fri, ‑løs, ‑tom), N har lite X' (‑fattig, ‑svak), N har X' (‑holdig) og N har mye X' (‑full, ‑rik, ‑sterk, ‑tung), hvor N betegnes av nomenet sammensetninga står til. Hensikten med denne oppgava er å undersøke disse etterledda, og den har følgende forskningsspørsmål: 1. Hva betyr de ulike etterledda og orddanningene deres? 2. Er alle etterledda like produktive? 3. Kan alle etterledda kalles etterledd, eller er noen mer suffiksaktige? Dette har blitt undersøkt gjennom ei empirisk, korpusbasert undersøking, og alt av tekstmateriale er henta fra Leksikografisk bokmålskorpus. Analysene blir gjennomført med bakgrunn i teori om adjektiv, substantiv og sammensetninger, både morfologisk og semantisk, i tillegg til generell semantisk teori og grammatikaliseringsteori, og det blir også trukket linjer til liknende undersøkinger av tilsvarende etterledd i tysk, engelsk og svensk. Analysedelen i oppgava er delt i tre, en del for hvert av forskningsspørsmåla. I den første delen blir betydninga til de ulike etterledda drøfta, og det blir undersøkt hvorvidt de kan regnes som synonyme og i konkurranse med hverandre, eller ikke. I tillegg blir det drøfta hvordan bruk av slike proprietive og privative adjektiv gjenspeiler våre holdninger, og hva som er med på å påvirke valget mellom dem. I den andre delen blir produktiviteten til de ulike etterledda undersøkt ved hjelp av kvantitative tilnærminger til produktivitet, og disse metodene blir i tillegg drøfta kort. I den tredje delen blir etterleddas plassering mellom etterledd og suffiks undersøkt, i tillegg til betydningsforholda mellom etterledda og de tilsvarende frie orda. Oppgava konkluderer med at de ulike etterledda, på tross av å ha noen felles betydningskomponenter, i stor grad skiller seg fra hverandre, og har ulike bruksområder. Dette kommer av at etterledda gjør at man konseptualiserer det forleddet betegner på ulike måter, og de stiller derfor ulike semantiske krav til forledd og nomen, både i forhold til tellelighet, konkrethet og holdninga (konnotasjonen) til det forleddet betegner. Videre ser man at de ulike etterledda har ulike grad av produktivitet sammenliknet med hverandre, men at det ved hjelp av metodene er vanskelig å noe sikkert om hvor produktive de er utover dette. Til slutt ser man et varierende betydningsforhold mellom etterledda og de tilsvarende frie orda, hvor noen av etterledda har en mer grammatisk betydning enn andre.

Adjectives such as sukkerfri (sugar‑free) and angerfull (remorseful) are called privative and proprietive adjectives, and are in Norwegian made by compounds with the second elements ‑fattig (poor), ‑fri (free), ‑full (full), ‑holdig, ‑løs (less), ‑rik (rich), ‑sterk (strong), ‑svak (weak), ‑tom (empty) and ‑tung (heavy). The meanings of these compounds are N does not have X' (‑fri, ‑løs, ‑tom), N has some X' (‑fattig, ‑svak), N has a lot of X' (¬‑full, ‑rik, ‑sterk, ‑tung) and N has X' (‑holdig), where N is designated by the noun or pronoun the compound co‑occurs with, and X is designated by the first element of the compound. The goal of this thesis is to investigate and describe these second elements through the following research‑questions: 1. What do the second elements and their word formations mean? 2. Are all of them equally producitve? 3. Are some of the second elements more suffix‑like than others? I have tried to answer these questions through an empirical, corpus‑based investigation, with text material from Leksikografisk bokmålskorpus. The theoretical background is general morphological and semantic theory on adjectives, nouns, compounding and derivation, as well as general semantic theory and theory on grammaticalization. Comparisons to investigations of similar words in English, German and Swedish are also made. The analysis is divided into three parts; one for each research question. In the first part the meaning of the different words will be discussed, as well as synonymy and competition between them. It will also investigate whether the use of such compounds reflects our attitudes, and which factors determine the choice between these seconds elements. In the second part, the morphological productivity of the second elements are investigated through use of quantitative methods, and the usefulness of these methods are also discussed briefly. In the third part it is discussed whether some of these second elements are more suffix‑like than others. The conclusion of the thesis is that the second elements, in spite of their similar primary meanings, have different secondary meanings and areas of use. This is due to the fact that the second elements evoke different conceptualizations of what the first part of the compound denote, and the elements therefore provide different semantic claims to their contexts, in reference to both countability, concreteness and connotation. Further it concludes that the different second elements show different degrees of producitivity compared to one another, but the method does not provide answers about their productivity in general. At last it concludes that the semantic relationship between the elements as a part of and outside of compounds is variable, as some of the second elements have a more grammatical meaning than others.