| dc.description.abstract | Den kommersielle vaksinestrategien som hittil har vært brukt i Norge for å bekjempe pankreassykdom (PD) har ikke hatt optimal effekt, ettersom en fremdeles opplever sykdom og dødelighet, til tross for vaksinasjon. Det er foreslått at tilstedeærelse av lakselus kan være en faktor som bidrar til å redusere effekten av vaksinering i felt. I denne studien er det testet ut to ulike immuniseringsmetoder for PD. Én fiskegruppe ble vaksinert mot PD med en inaktivert helvirusvaksine med SAV3 som én av komponentene (IHV-SAV3), og én fiskegruppe ble injisert i.p. med villtype SAV i ferskvann. Begge gruppene ble overført til sjøvann og smittet med SAV i en kohabitant smittemodell, 756 d/°C etter immunisering. Halvparten av karene ble tilsatt copepoditter av lakselus. Dette ble gjort for å undersøke i hvilken grad en slik stressfaktor ville kunne påvirke mottakelighet og beskyttelse av immuniseringen. Det oppstod en signifikant bedre beskyttelse mot PD ved immunisering med levende virus, enn det en kunne se ved vaksinering med en inaktivert helvirusvaksine. Begge immuniseringsmetodene ga likevel beskyttelse mot SAV-indusert dødelighet, lesjoner i hjertevev og høye nivåer av virus. Tilstedeværelse av lakselus førte til en redusert effekt av vaksinen IHV-SAV3. Den vaksinerte fisken som hadde blitt eksponert for lakseluscopepoditter hadde signifikant høyere nivåer av virus i hjertevev, sammenlignet med fisken som ikke var blitt utsatt for denne stressfaktoren. Forsøket bekrefter tidligere studier, der en har sett at en ervervet immunitet mot SAV gir en svært god beskyttelse mot re-infeksjon av viruset. Det er også vist at lakselus har en negativ effekt på vaksineeffekt. | en_US |
