Evidensbaserte relasjoner: En litteraturgjennomgang av temaet pasient og terapimatching

Abstract

The relational context has proven to be the most important factor for positive change in therapy. That does not exclude more specific factors from being of significant value for therapy outcome. Studies of comparison indicate that different therapies on average result in similar effects. The comparisons have not allowed for individuals to respond in different ways to different interventions. Evidence supported research has examined the effect of specific techniques upon specific diagnoses. In many cases diagnoses will not be a sufficient indicator for choice of therapy. Other patient characteristics have proven to be more appropriate for this purpose. In this thesis several patient variables which show differential effects have been selected. Patient variables that have been explored are: Functional impairment, the personality dimension anaclitic- introjective, coping style (externalizing/ internalizing), resistance, and subjective distress. Research concludes that these patient characteristics can, and should, be matches to different therapies and interventions.

Den relasjonelle kontekst har vist seg å være den mest avgjørende faktor for positiv endring i terapi. Dette utelukker ikke at mer spesifikke faktorer kan ha betydning for terapiresultat. Sammenligningsstudier viser at ulike terapiformer fører til omtrent tilsvarende resultater. Studiene har tatt lite hensyn til at individer kan respondere forskjellig på ulike intervensjonsformer. Evidensbasert forskning har undersøkt virkningen av bestemte teknikker overfor bestemte diagnosegrupper. Diagnose vil i mange tilfeller ikke være en tilfredsstillende indikator for terapivalg. Andre pasientkarakteristikker har vist seg mer hensiktsmessig til dette formålet. I oppgaven er det gjort et utvalg av pasientvariabler som har vist differensierende effekter på tvers av ulike behandlingsformer. Pasientvariablene som er undersøkt er: Funksjonsnivå, personlighetsdimensjonen anaklitisk- introjektiv, mestringsstil (ekstrovert/ introvert), motstand, og subjektivt ubehag. Forskning viser at disse pasientkarakteristikkene kan, og bør, matches i forhold til ulike behandlingsformer og intervensjoner.