Ambivalens - hemmende eller fremmende i terapi? En teoretisk undersøkelse av ambivalensbegrepet i motiverende intervju

Abstract

The present work explores and discusses theoretical questions in relation to different functional descriptions of ambivalence in Miller and Rollnick’s (2002) presentation of motivational interviewing (MI). There seems to be a lack of theory and research regarding the underlying mechanisms of MI in both Miller and Rollnick’s presentation, as well as in the general body of literature. MI presents ambivalence both as a central phenomenon in building intrinsic motivation to change and as an agent contributing to attach persons to problems. This indicates that ambivalence can possess potentially incompatible roles during treatment. This work presents theoretical explanations for both inhibitory and facilitating functions of ambivalence in treatment, and discusses possible relations between the different functions. Directions for future work are suggested.

Det foreliggende arbeidet undersøker og drøfter teoretiske uklarheter knyttet til ulike funksjonelle beskrivelser av ambivalens i Miller og Rollnicks (2002) fremstilling av motiverende intervju (MI). Både i Miller og Rollnicks fremstilling og i litteraturen generelt synes det å mangle teori og empiri som undersøker virksomme prosesser i MI. MI presenterer ambivalens både som et sentralt fenomen i å skape indre motivasjon for endring og som egnet til å binde personer til problemer. Dette indikerer at ambivalens kan inneha potensielt motstridende roller i behandling. Arbeidet presenterer teoretiske forklaringer på hvordan ambivalens kan virke både hemmende og fremmende i behandling, og drøfter mulige sammenhenger mellom de ulike funksjonene. Avslutningsvis foreslås retninger for videre arbeid.