Ut med pennen, inn med stemmen: om videorespons som formativ vurdering
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/15492Utgivelsesdato
2016-11-21Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Providing feedback on student`s written work is a very important and time-consuming part of a teacher´s job. In recent years, there has been an increased focus on formative assessment. This master thesis explores video feedback as a tool for teacher feedback on written assignments. The primary goal of the study is to examine how video feedback used in formative assessments can develop students´ writing skills. The qualitative study examines how nine pupils in secondary school experience receiving video feedback on their written texts. The pupils are interviewed individually and in groups. In addition, 18 texts are analyzed to compare written feedback with video feedback. The master thesis also considers who among the students that benefit the most from this type of working methodology. My findings show that the pupils find the video feedback personal. They feel that they receive a more detailed and comprehensive response, and they are more likely to understand the feedback they receive. Thus, the pupils may find it easier to revise their own texts, which may improve their revision skills. Enhanced revision skills may in turn lead to improved writing skills. The project does not provide sufficient basis to conclude that video feedback is more effective in a formative assessment than a written response. However, the material indicates that less-qualified writers who receive video feedback make more revisions to their texts than the ones who receive written feedback. Vurdering av skriftlige tekster er en viktig og svært tidkrevende jobb for norsklæreren. De siste årene har det vært mye fokus på formativ vurdering. Denne masterstudien tar for seg videorespons som arbeidsmetode for å gi respons på skriftlige tekster. Målet med studien er å undersøke hvordan videorespons som formativ vurdering kan utvikle elevers skrivekompetanse. Undersøkelsen er kvalitativ og den undersøker hvordan tolv elever i ungdomsskolen opplever å få videorespons som formativ vurdering på skriftlige tekster. Disse er intervjuet individuelt og i grupper. I tillegg analyseres til sammen 18 tekster for å sammenligne skriftlig respons med videorespons. I analysen ser jeg på endringer som er gjort på globale nivå på bakgrunn av responsen. Masterstudien ser også på hvilke elever som har mest nytte av en slik arbeidsmetode. Mine funn viser at elevene opplever at videoresponsen føles personlig. Elevene opplever at de får mer detaljert og utfyllende respons, og de har lettere for å forstå tilbakemeldingene. Dette kan føre til at det blir lettere å revidere egen tekst, noe som kan gi økt revisjonskompetanse. Å øke revisjonskompetansen vil føre til økt skrivekompetanse. Prosjektet gir ikke grunnlag for å konkludere med at videorespons er mer effektivt enn skriftlig respons. Det er likevel en svak antydning i dette materialet til at de svake elevene som får videorespons, gjør flere endringer enn de som får skriftlig respons.