Vegetasjonsendringer i myr og lynghei på Runde i perioden 1928 til 2010

Abstract

Effektivisering og reformer i landbruket etter andre verdenskrig har ført til at den tradisjonelle bruken av mange kulturlandskap har blitt sterkt redusert. Runde, en øy på kysten av Møre og Romsdal, er et godt eksempel på et område hvor kulturpåvirkningen har minket betraktelig de siste femti årene. Denne studien er en reanalyse av en plantesosiologisk undersøkelse på Runde, utført av Harald Goksøyr sommeren 1928 og 1929. I 2010 ble det foretatt totalt 264 ruteanalyser (1m^2) i samme lynghei- og myrvegetasjon som Harald Goksøyr hadde undersøkt. Målsettingen med oppgaven var å detektere eventuelle endringer i terrengdekkende myr- og lyngheivegetasjon som resultat av endring i kultur- og miljøpåvirkning. Sidene dataene viste en unimodal fordeling av arter, ble indirekte ordinasjon ved DCA benyttet for å tilpasse de to datasettene og forklare de floristiske gradientene. Fordelingen av plott viste at variasjonen i innsamlet vegetasjon var svært lik for begge innsamlingsperiodene. 258 ruteanalyser fra 2010 og 181 ruteanalyser fra 1928/29 ble tatt med i videre analyser. Artene ble statistisk testet for frekvensendring og endringer i artsrikdom mellom de to innsamlingsperiodene. Ellenbergfaktorer for lys, temperatur, nitrogen, pH og fuktighet, ble benyttet for å se om endringene i artssammensetning kunne forklares ved bruk av Ellenbergs faktortall. Direkte ordinasjon ved CCA ble benyttet for å vise fordeling av arter langs gradientene og teste om sammenhengen mellom artsutbredelsen og forklaringsvariablene (Ellenbergfaktorene) var statistisk signifikant. Denne studien viser at lyngheivegetasjonen på Runde trolig er i en tidlig gjengroingsfase, noe en økning av Vaccinium-arter og Juniperus communis indikerer. Moderat beitetolerante arter som Potentilla erecta, Avenella flexuosa og Luzula sylvatica har økt sin utbredelse. Hovedgrunnen synes å være reduksjonen i beite, noe som har gitt tidligere overbeitede arter en mulighet for restitusjon og spredning. Tråkkslitasje er også sterkt redusert da også tyngre husdyrraser er fjernet fra utmarksbeite. Dette gir økt mulighet for spiring og etablering av nye frøplanter som er med på å tette vegetasjonsdekke, slik som Vaccinium-arter. Myrvegetasjonen har hatt samme reduksjon i beite og tråkkslitasje, men i tilegg også et opphør av torvtekt. Det synes som vegetasjonsendringen her er mer relatert til endrede fuktighetsforhold. Tilbakegangen av fuktighetskrevende arter som Viola palustris, Rubus Chamaemorus og Dactylorhiza maculata indikerer redusert fuktighet. Reduksjon i kulturpåvirkning synes å være hovedgrunnen til de største endringene som er observert i de studerte vegetasjonenstypene på Runde. Endringer i andre miljøfaktorer som jordkjemiske forhold og klima kan også ha betydning for endringer som er observert. Både lyngheiene og myrområdene viser relativt små endringer i løpet av en så lang periode i sammenligning med tilsvarende vegetasjonstyper lenger sør.