Fragmenter av en tapt helhet: Bergens sporveisarkitektur (1897–1955). Et verneperspektiv.

Abstract

The tramway as an urban phenomenon emerged at the same time all across Scandinavia and Europe, around the turn of the century (1800–1900). The Bergen tramway was established in 1897 and lasted until 1965. Bergen is thus the only city out of the three original norwegian tram cities – Oslo, Bergen, Trondheim – where the tram no longer is operational. A series of different building types emerged alongside the needs of the tram industry: power plant, different tram garages, waiting houses, tram stops and housing for employees. These assignments were given to distinguished architects: Jens Z. M. Kielland, Schak Bull, Egill Reimers, Kaspar Hassel og Anders Nortvedt are amongst the important names of the tramway’s building history. This thesis provides an overview of the buildings that were built for tramway purposes. The two preserved waiting houses in Minde and Fridalen will be described thorougly, analysed, and discussed in a preservation perspective. Is it important to preserve these buildings for the future? Why? And in what forms and for what purposes? This discussion will lean upon the established principles of the preservation and cultural heritage movement.

Trikken som urbant fenomen vokste frem på samme tid over hele Skandinavia og Europa, rundt århundreskiftet 1800–1900. I Bergen varte sporveisdriften i perioden 1897–1965, og Bergen er dermed den eneste av Norges tre opprinnelige trikkebyer – Oslo, Bergen, Trondheim – som helt har avviklet denne driften. Sporveiens bygningsprogram var mangfoldig, og en hel serie med forskjellige bygningstyper ble oppført i Sporveiens regi etter hvert som denne industriens behov meldte seg: kraftstasjon, forskjellige vognhaller, ventepaviljonger, holdeplasser og boliger til ansatte. Disse oppdragene ble i stor grad gitt til byens fremstående arkitekter: Jens Z. M. Kielland, Schak Bull, Egill Reimers, Kaspar Hassel og Anders Nortvedt er alle navn som dukker opp i fortellingen om sporveiens bygningshistorie. Denne oppgaven gir en oversikt over den bygningsmasse som ble reist for sporveisfunksjoner. De to bevarte ventepaviljongene på Minde og i Fridalen blir gjenstand for inngående beskrivelser og analyser. Det er med et særlig henblikk på verneproblematikk at de gjenværende trikkebygningene vil bli diskutert. Er det viktig å ta vare på den gjenværende bygningsmassen etter sporveisdriften for fremtiden? Hvorfor? Og eventuelt i hvilke former og til hvilke formål. Her vil jeg støtte min diskusjon på innarbeidede og vedtatte prinsipper for kulturminnevern, med grunnlag i eksisterende faglitteratur og Riksantikvarens kriterier for vurdering av verneverdi.