Psykiske vansker hos mindreårige flyktninger

Abstract

The world is currently facing the highest number of refugees since the Second World War. Approximately half of those fleeing their own countries are children, and every fifth second a new child is being placed into this situation. Several studies have investigated the mental health of refugee minors and conclude that they are a vulnerable group. The purpose of this paper is to investigate psychological difficulties that are most prevalent among refugee minors, influencing factors and differences between demographics of refugee minors. The thesis further discusses methodological weaknesses of previous research, and how Norway could implement strategies to ensure good mental health, adaptation and development for the refugee minors. This review demonstrates a high prevalence of psychological difficulties among refugee minors, of which PTSD, depression and anxiety are the most prevalent, and that the prevalence of psychological difficulties among refugee minors is higher compared to peer groups of non-refugees. Significant factors include traumatic experiences before and during the flight, stressors after the flight and support from family, friends and the recipient community. Girls, adolescents and unaccompanied refugee minors appear to be especially vulnerable to developing psychological difficulties. Implementing preventive measures and early interventions is vital, and also to follow up the refugees over time. The results indicate that there is a need of more research on the mental health of refugee minors, more longitudinal studies, studies of the youngest refugees and protective factors.

Verden står i dag overfor det høyeste antall flyktninger siden andre verdenskrig. Omtrent halvparten av de som er på flukt fra eget hjemland er barn, og hvert femte sekund drives et nytt barn på flukt. En rekke studier har undersøkt psykisk helse hos mindreårige flyktninger og viser at de er en sårbar gruppe. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke psykiske vansker som er mest fremtredende hos mindreårige flyktninger, påvirkende faktorer og forskjeller mellom ulike grupper av mindreårige flyktninger. Videre drøfter oppgaven metodiske svakheter ved forskningen, og hvilke tiltak Norge bør iverksette for å sikre god psykisk helse, tilpasning og utvikling hos mindreårige flyktninger. Litteraturgjennomgangen viser høy forekomst av psykiske vansker blant mindreårige flyktninger, hvorav PTSD, depresjon og angst er mest fremtredende, og at forekomsten er høyere blant mindreårige flyktninger sammenlignet med jevnaldrende grupper av ikke-flyktninger. Sentrale påvirkende faktorer inkluderer traumatiske opplevelser før og under flukten, stressorer etter flukten samt støtte fra familie, venner og mottakersamfunnet. Jenter, eldre og enslige mindreårige flyktninger synes å være spesielt sårbare for å utvikle psykiske vansker. Iverksetting av forebyggende tiltak, tidlig intervensjon og oppfølging av de mindreårige flyktningene over tid vil være viktig. Resultatene indikerer at det er behov for mer forskning på psykisk helse hos mindreårige flyktninger, flere longitudinelle studier, studier av de yngste flyktningene og beskyttende faktorer.