Uskarpe identiteter: Dramatisering av identitetsspørsmålet gjennom rom, tid og replikker i Pirandellos seks personer søker en forfatter, Becketts Endgame og Fosses Eg er vinden.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/16343Utgivelsesdato
2017-06-20Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Problemstillingen i masteroppgaven handler om en analyse av hvordan identitet blir utfordret og truet i absurdteateret. Som undersøkelsesmateriale har jeg valgt tre stykker som er blitt utgitt i løpet av et århundre: Pirandellos Seks personer søker en forfatter (1921), Becketts Endgame (1957) og Fosses Eg er vinden (2008). Ved å nærlese stykkene, vil jeg undersøke hvordan hypotesen angående identitetsspørsmålet blir formidlet gjennom det romlige, det temporale og i replikkene, og hvorvidt dramatiseringen av identitetsspørsmålet står sentralt i verkene, eller om den munner ut i en mer alminnelig eksistensiell problematisering som er kjernen i dramatekstene. I forhold til problemstillingen om identitet som utfordres i absurdteateret, er det mulig å se hvordan de tre stykkene, på litt forskjellige måter, dramatiserer identitetsproblematikken. De tre verkene kom ut i ulike perioder og de forskjellige vinklingene på problemstillingen kan betraktes i lys av den kulturelle, sosiale og historiske konteksten som var gjeldende da stykkene ble skrevet. The aim of this thesis is to analyze how the problem of identity is challenged in the Theater of the Absurd. The three plays that I have chosen as study material have been published over a century: Pirandello’s Six Characters in Search of an Author (1921), Beckett’s Endgame (1957) and Fosse’s Eg er vinden (2008). Through a close reading of the texts I will examine how the hypothesis of a problematization of identity is conveyed through space, time and the lines of the plays, and whether the dramatization of the theme of identity represents the core of these works, or if it concludes in a more general existential problem. Regarding how the theme of identity is challenged in the Theater of the Absurd, it is possible to identify how these three plays dramatize this topic in slightly different ways. Being published in different periods, the different angles from which the problem of identity is dramatized are a result of the social and historical contexts during which these works have been produced.