Strandforskyvningsundersøkelser og kartlegging av tsunamisedimenter i Nordland
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/1641Utgivelsesdato
2003Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Geophysical Institute [1298]
Sammendrag
I Nordland er sedimentene i seks glasiale basseng i Hommelstø, tre basseng på Straumøya og et basseng på Kjerringøy undersøkt, beskrevet og tolket litostratigrafisk. I de fleste basseng er isolasjonskontakten bestemt litostratigrafisk. Diatomèer i isolasjonskontakten i utvalgte basseng, bekrefter den litostratigrafiske plasseringen. Kontakten er datert med radiokarbon-dateringer i samtlige basseng i Hommelstø og i et basseng fra Straumøya. I to basseng fra Hommelstø er det også 14C-datert under, i og over isolasjonskontakten. Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i tre overordnete målsettinger 1) kartlegge avsetninger fra en mulig Trænadjuptsunami og Storeggatsunamien, 2) undersøke strandforskyvningen sør i nordland og 3) undersøke isolasjonskontakten i utvalgte basseng. 1) Trænadjupraset (ca. 4000 14C-år før nåtid) kan ha utløst en tsunami. I Hommelstø og på Straumøya og Kjerringøy er det gjort undersøkelser for å kartlegge mulige spor etter en Trænadjuptsunami. I Husvatn på Straumøya er lamina av skjellfragmenter, sneglehus, finsand og grovdetritisk gytje i isolasjonskontakten tilsynelatende avsatt som tidsadskilte pulser. Sedimentene er diskutert med utgangspunkt i å være avsatt av en tsunami. Den mest nærliggende forklaringen er likevel at sedimentene er skyllet inn i bassenget av stormbølger og/eller stormflo. I Hommelstø er det kartlagt sedimenter avsatt av Storeggatsunamien. Avsetningene er datert og sammenlignet med en etablert tsunamifaciesmodell, konstruert på grunnlag av sedimenter avsatt i glasiale basseng langs kysten av Norge. Modellen beskriver i hovedsak tsunamiavsetningene i nærheten av og over datidens havnivå. Tsunamiavsetningene i Hommelstø kun er avsatt under datidens havnivå. 2) På grunnlag av de daterte isolasjonskontaktene, er det i Hommelstø konstruert en strandforskyvningskurve fra 8500 – 3700 kalenderår før nåtid. Hommelstøkurven, sammen med en justert kurve fra Nærøy, viser at landhevingen sør i Nordland har vært raskere i holosen sammenlignet med strandforskyvningen fra områder lenger sør i Nordog Sør-Trøndelag på tilsvarende yngre dryasisobase. Det er etablert et nytt sett med isobaser for 6000 14C-år strandlinjen fra grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag og sør i Nordland med retning N 23°Ø – N 28°Ø. Isobasene er konstruert på grunnlag av nye data fra Hommelstø, justert Nærøykurve og øvrige strandforskyvningskurver fra Nord- og Sør-Trøndelag. Det nye isobasesettet er sammenlignet med et eldre isobasesett som i stor grad er konstruert ut fra udaterte tidstransgressive strandformer. Nytt isobasesett illustrerer at yngre dryas- og 6000 14C-år isobasene ikke er parallelle mellom Sør-Trøndelag og sør i Nordland. 3) Dateringene under, i og over isolasjonskontakten overlapper i alder innenfor to standardavvik og indikerer at landhevingen har vært relativt rask i Hommelstø i løpet av holosen. Det er ikke avdekket hiatus mellom de marine og lakustrine avsetningene. Det er uvisst hvorvidt selve isolasjonskontakten ligger i over- eller underkant av de brakke, laminerte sedimentene. Resultatet indikerer også at det i Hommelstø er likegyldig hvor det dateres i isolasjonskontakten.
Utgiver
The University of BergenOpphavsrett
The authorCopyright the author. All rights reserved