Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFrostad, Jørn Inge
dc.date.accessioned2017-09-04T11:02:42Z
dc.date.issued2017-06-10
dc.date.submitted2017-06-09T22:00:09Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/16526
dc.description.abstractDenne masteravhandlingen undersøker hvorvidt den «tidlige» Knut Hamsun og hans verk Sult (1890) kan sies å ha blitt influert av Georg Brandes’ «bilde» av Friedrich Nietzsche som han presenterte det gjennom sine offentlige forelesninger om den tyske filosofen i København i april 1888. Avhandlingen består av to overordnete deler. I første del undersøker jeg hvorvidt Nietzsches idéer kan sies å ha påvirket Hamsun. I andre del foretar jeg deretter en nærlesning av et utvalg passasjer i Sult, i lys av hva Hamsun direkte eller indirekte kan ha fått med seg av Nietzsches tankegods. I undersøkelsen av Nietzsches eventuelle innflytelse på Hamsun trekkes også samtidige skikkelser som Brandes og August Strindberg inn som mulige mellom-menn. Et utvalg av Hamsuns øvrige tekster fra perioden omkring Sult undersøkes også for å hjelpe med å kaste lys på hvordan ulike relevante temaer (så som dikotomien mellom det aristokratiske og det demokratiske, herre- og slavemoralen, samt oppfatninger av kunsten og kulturen) behandles av forfatteren. Etter å ha utforsket Nietzsche-innflytelsens vei mot Hamsun, leder en foreløpig konklusjon inn i avhandlingens analysedel. Analysen fundamenteres i enkelte av de sentrale idéene som kommer fram i Brandes’ presentasjon av Nietzsche. I tillegg integreres Sophus Michaëlis’ tidlige danske oversettelse av et utdrag fra Nietzsches Also Sprach Zarathustra, samt idéer fra Strindberg. Jeg argumenterer i løpet av avhandlingen for at disse tre kildene til sammen utgjør det «fundamentet» Hamsun teoretisk sett mest sannsynlig kan ha hatt mulighet til å bli kjent med Nietzsches idéer gjennom. Avhandlingen er fundamentert i en tekstgranskende nyhistoristisk metodologi. Avhandlingens konklusjon er noe uavklart. Så lenge det ikke finnes noen klar, utvetydig dokumentasjon på hvorvidt Hamsun var oppmerksom på Nietzsches tankegods på dette tidlige tidspunktet, er det umulig å hverken bekrefte eller avkrefte at tyskeren kan ha vært en med-innflytelse på verket. Når dette er sagt, sørger undersøkelsens grunnleggende ubestemmelighet for at emnet er godt egnet for drøfting, og nærlesningen rører ved et par hittil uutforskede sammenhenger.en_US
dc.description.abstractThis master’s thesis discusses whether the early Knut Hamsun and his work Hunger (1890) can be said to have been influenced by the «image» of Friedrich Nietzsche presented by the Danish critic Georg Brandes in his public lectures on the German philosopher in Copenhagen in April 1888. The thesis consists of two main «stages». In the first, I examine if and how Nietzsche’s influence may have reached Hamsun. In the second, I analyse a selection of passages from Hunger, in light of what Hamsun may, directly or indirectly, have gleaned from Nietzsche, by way of close reading. In tracing Nietzsche’s eventual influence on Hamsun, contemporary figures such as the aforementioned Brandes and August Strindberg are examined as possible middle-men between Hamsun and the German philosopher. A selection of Hamsun’s other texts from the same period are also examined to shed further light upon how various relevant themes (including the dichotomy between the aristocratic and the democratic, master-and-slave-morality, and views on art and culture) are treated in his writings. After exploring Nietzsche’s possible influence on Hamsun, a tentative conclusion then leads into the thesis’ second «stage», comprised of close readings of a selection of passages from Hunger. These readings are based upon central topics gained from Brandes’ presentation of Nietzsche. The reading also takes into account Sophus Michaëlis’ early Danish translation of an extract from Also Sprach Zarathustra, as well as ideas from Strindberg. In the thesis, I argue that these three sources together constitute the most plausible basis upon which Hamsun theoretically could have gotten to know Nietzsche’s ideas. The thesis is rooted in a text-based New Historicist methodology The results of the thesis are inconclusive. As long as no clear, unequivocal documentation exists as to whether Hamsun was aware of Nietzsche’s writings or ideas at this early point in time, the German philosopher’s influence upon Hunger can be neither confirmed nor denied. This being said, the essential uncertainty of the problem makes it a topic ripe for discussion, and the close-reading does touch upon a couple of hitherto unexplored connections.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectNordisk litteratur
dc.subjectTekstanalyse
dc.subjectFilosofi
dc.title«En Række indbyrdes stridende Programmer». Nietzsche, Brandes, Strindberg og Knut Hamsuns Sult.eng
dc.title.alternative«En Række indbyrdes stridende Programmer». Nietzsche, Brandes, Strindberg and Knut Hamsun’s Hunger.eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-06-09T22:00:09Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reservedeng
dc.description.degreeMastergradsoppgave i nordisk
dc.description.localcodeNOLISP350
dc.subject.nus711123eng
fs.subjectcodeNOLISP350
fs.unitcode11-21-00
dc.date.embargoenddate2018-05-14


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel