Stadnamn i Luster kommune i Indre Sogn : Ein prototypebasert analyse av namnelandskapet i eit vestlandsk jordbruksdistrikt

Abstract

Denne teksten er ein gjennomgåande studie av stadnamn i det rurale kulturlandskapet i Luster kommune i Indre Sogn. Hovudkjelda mi for granskinga har vore stadnamninnsamlinga til Stadnamnprosjektet i Sogn og Fjordane 01.08.85 – 31.12.86, som femnar heile 18845 namn frå området og vart utført av Fylkesakrivet i Sogn og Fjordane og sjølve Luster kommune. Som kontrollmateriale og utfyllande hovudkjelde brukte eg den sokalla Skuleborninnsamlingi sett i gang av Gustav Indrebø på 1930-talet; for dagens Luster kommune består innsamlinga av heile 595 handskrivne oppskrifter, delte opp etter dei tre tidlegare herada Hafslo, Jostedal og Luster. Analysen gjekk føre seg i to bolkar. Fyrst ein generell, induktiv kjeldeanalyse, so ein deduktiv næranalyse av dei aktuelle belegga. Under den induktive analysen avgrensa eg to hovudfenomen å undersøkja deduktivt: 1) den morfologiske talvariasjonen hjå bruksnamn, seternamn og teignamn med likt grunnord; 2) den semantiske variasjonen mellom seternamn med ulikt grunnord. Talvariasjonen har vist seg å ha stillingsskiljande verdi i onomastikonet, og analysen min har framheva at propriumsfunksjonen til namneformene speglar seg i tilhøvet mellom tydingsinnhaldet og den formelle markeringa. Eg har identifisert eit tvidelt mønster hjå enkle substantiviske namn (eg kalla det aktiv kontra passiv talvariasjon), medan avleidde namn har vist seg å vera noko meir prototypiske enn gjennomsnittet. Dativnamna er derimot sopass proprialiserte at dei vik frå det generelle mønsteret ved å ikkje ha stillingsskil i onomastikonet mellom eintal- og fleirtalsform, men likevel er dei delte inn etter korleis dei markerer propriumsstatus (eintalsforma gjer det morfologisk, medan fleirtalsforma semantisk). Analysen av seternamna fokuserte på namnelekkane sete, tròd og støl, utanom hine formene granska i høve til talvariasjonen. Plasseringa av sete-namna – nytta helst om langsetrar – har vist seg å fylgja eit nokso einsarta bruksmønster eg kalla for prototypebasert balanseprinsipp, som er resultat av namnelekken sin høge propriumsstatus og den fylgjande dominerande rolla i kulturlandskapet. Dette prinsippet har gjort det mogeleg å avgjera at sete som grunnord primært peikar på tydeleg menneskeleg busetnad. Namnelekken tròd – nytta helst om heimesetrar og enkle mjølkeplassar – synte derimot eit særleg varierande bruksmønster og ei mellomhøg stilling i onomastikonet, med heile fire tydingsvariantar med ulik propriumsstatus. Eit viktig funn har vore at sete og tròd til vanleg har komplementær spreiing i terrenget, som svarar til komplementære prototypiske vilkår. Støl – nytta generelt om plassen der setra ligg – er det einaste seternemnet med eit direkte appelativisk motsvar i sognemålet. Denne namnelekken lyt då reknast som nesten appellativ og propriumsfunksjonen hans kan berre vera låg; semantisk reanalyse og proprialisering mot tydingsvarianten ‘mjølkeplass’ ser likevel mogelege ut, endå i mykje mindre mon enn hjå tròd.

This paper is a thorough study of place namnes from Luster municipality in the rural district of Indre Sogn. My main source for this analysis is a collection of toponyms from the Place Name Project in Sogn og Fjordane 01.08.85 – 31.12.86, which was conducted by the County Archives in Sogn og Fjordane and the municipality of Luster itself, and includes 18845 names from the area. As additional source I used the socalled Schoolchildren collection of place namnes, started by Gustav Indrebø in the 1930s, which includes 595 handwritten lists for today’s Luster area, divided accordingly with the three elder municipalities of Hafslo, Jostedal and Luster. The actual analysis consisted of two main parts: First a general and inductive analysis of the source materials, then a deductive, in-depth analysis of the relevant names. During the inductive analysis I identified two main phenomena to be taken further in the deductive analysis: 1) the morphological variation of the grammatical number in namnes with the same base word used about farms, summer pastures and fields; 2) the semantic variation in namnes with different base words used about summer pastures. The variation of the grammatical number has been shown to have defining prototypical value in the lexicon, and my analysis has highlighted that the name’s proprial function is reflected in the relationship between its semantic content and formal mark. I identified a twofold pattern in the behaviour of simple substantival names (I called it active versus passive number variation), while derived words appeared to be slightly more prototypical than average. On the other hand, names that display fossilised dative inflection are so inherently proprial that they do not show any defining prototypical value but the strong proprial status itself, but are nevertheless organised by the way they mark their prototypical function (singular forms mark it morphologically, plural forms semantically). The analysis of names of summer pastures focused on the name elements sete, tròd and støl. The placing of sete-names – which refer mostly to faraway pastures – follows a uniform pattern I formalised in a model called prototype based balancing, which is the result of the name’s strong proprial status combined with its dominant position in the cultural landscape. This model made it possible to define that the name element sete primarly refers to human settlement. The name element tròd – which refers mostly to nearby pastures – has on the other hand a highly shifting pattern and a mid-range position in the onomasticon, with four different semantic variants and four different proprial functions. Sete and tròd have usually complementary distribution, which corresponds to complementary prototypical conditions. Støl – which means ‘place where the summer pasture is located’ – is the only name with a direct appellative counterpart in the local dialect; therefore I considered it mostly appellative, even though reanalysis towards a more proprial meaning ‘summer pasture’ can occur in some few cases (but not as sistematically as with tròd).