Cognitive Activity in Insomnia
Abstract
The study investigated the causal relationship between worry and insomnia. A 2 x 2 design (Worry x Induced sleeplessness) with repeated measures was employed. In all 96 female undergraduate students who scored high or low on a measure of worry (Penn State Worry Questionnaire) completed the study. The induced sleeplessness variable consisted of two levels defined by a double-blind distribution of 300 mg caffeine and placebo. The repeated measures were nocturnal cognitive activity, as measured by the Night-Time Thoughts Questionnaire, and sleep parameters derived from a sleep diary and an actigraph. The data were obtained from two consecutive nights. Worry was found to be associated with nocturnal cognitive activity on both nights and with subjective sleep parameters on the first night. The findings indicate that nocturnal cognitive activity occurs as an epiphenomenon of wakefulness. The results are discussed in terms of their relationship to various categories of cognitive activity and models of insomnia. A core implication of the findings is that cognitive activity caused by induced sleeplessness may be conceived of as rumination. There is a need for the development of an instrument that can distinguish between types of nighttime rumination, under which worry is one subgroup. Studien undersøkte årsakssammenhenger mellom bekymring og søvnløshet. Det ble brukt et 2 x 2 design (Bekymring x Indusert søvnløshet) med repeterte målinger. I alt fullførte 96 kvinnelige lavere grads studenter som skåret høyt eller lavt på et mål for bekymring (Penn State Worry Questionnaire) studien. Indusert søvnløshet hadde to nivåer. Disse var 300 mg koffein og placebo som ble distribuert i en dobbelblind prosedyre. De repeterte målene var nattlig kognitiv aktivitet, målt med et spørreskjema om nattlige tanker (Night-Time Thoughts Questionnaire), og subjektive og objektive søvnmål, målt med søvndagbok og aktigraf. Dataene ble samlet inn fra to påfølgende netter. Resultatene viser at det er en sammenheng mellom grad av bekymring og grad av nattlig kognitiv aktivitet på begge nettene, og mellom grad av bekymring og skåren på de subjektive søvnparametrene på den første natten. Nattlige tanker forekommer som et epifenomen av våkenhet. Resultatene diskuteres i forhold til modeller for søvnløshet og i forhold til hvordan kognitiv aktivitet forårsaket av søvnløshet kan kategoriseres. En sentral konklusjon fra studien er at tankene som oppstod kan karakteriseres som grubling (”rumination”). Det er et behov for å utvikle måleinstrumenter som kan skille mellom former for nattlig grubling, hvorav bekymring er en type.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author