Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykiatrien. Gjeldende rett etter phvl. § 4-8, sett i lys av menneskerettslige forpliktelser

Abstract

Oppgavens overordnede problemstilling er å drøfte hva som er gjeldende rett for bruk av mekaniske tvangsmidler etter phvl. § 4-8, sett i lys av menneskerettslige forpliktelser. Herunder vil det også foretas en rettspolitisk drøftelse knyttet til de utfordringer som finnes i forholdet mellom lov og praksis. Psykisk helsevern har blitt satt på dagsordenen, særlig gjennom VG sin avsløring ”Tvangsloggene” fra 2016. Her avdekkes det flere tilfeller av tvangsbruk som synes å ikke være forenelig med de vilkårene loven stiller. Sivilombudsmannen har også i besøksrapporter avdekket kritikkverdige forhold. Disse avsløringene danner et grunnlag for å se nærmere på lovteksten for å undersøke hvilken terskel den stiller opp, samt hvilke tilfeller av tvangsbruk som kan være omfattet av lovteksten. Med et mål om å skape rettsikkerhet for en særlig utsatt gruppe som har blitt fratatt sin rett til selvbestemmelse, er lovteksten det nødvendige og naturlige utgangspunktet for å diskutere tvangspraksis.