«En verden hvor hvermand førte hvermand bak lyset». Edevart og behaget ved bedraget i Hamsuns Landstrykere.

Abstract

Knut Hamsuns Landstrykere (1927) er en roman preget av ulike bedrag og illusjoner. Denne nærlesende karakteranalysen viser hvordan hovedkarakteren Edevart er nøkkelen til en dypere forståelse av Landstrykere som «en verden hvor hvermand førte hvermand bak lyset». Gjennom hans erfaringer i møte med den løgnaktige og fargerike August, den idylliske og umulige kjærligheten til Lovise Margrete på Doppen og klokkeselger Papsts listige salgsmetoder tar omrisset av Edevart form, og sentrale aspekter ved «behaget ved bedraget» kommer til syne. Romanens bedragsstrukturer analyseres gjennom en egenkonsipert, dynamisk modell over bedraget, som knyttes til innsikter fra Adorno og Horkheimers Opplysningens dialektikk (1947) i det avsluttende kapittelet. Hva skjer når man forsøker å kaste lys over en «verden hvor hvermand førte hvermand bak lyset»? Ligger det en kime til sannhet gjemt i Landstrykeres dunkle bedrag?

Knut Hamsun’s novel Landstrykere (1927, eng: Wayfarers) is a novel where deception, illusions and guile is everywhere. This close reading character analysis shows how Edevart, the main character, is the key to a better understanding of the novels’ deep-rooted structures of deceit and illusion. Through his encounters with the fraudulent and colorful August, the treacherous love of Lovise Margrete and the cunning salesman Papst, an image of Edevart takes form. At the same time we see how a kind of «delight of deception» plays a big role in his, and the novel’s, development. These insights are elucidated by an original model concerning the dynamics of deceit, which ties into aspects of Adorno and Horkheimer’s Dialectic of Enlightenment (1947). Can this approach shed some light on the dim and nebulous illusions of Landstrykere?