Ansvaret for uautoriserte betalingstransaksjoner. Særlig om grensen mellom simpel og grov uaktsomhet ved misbruk av elektroniske betalingsinstrumenter

Abstract

Oppgaven tar for seg fordelingen av ansvaret for betalingstransaksjoner som er gjennomført uten kontoeiers samtykke. Utgangspunktet etter finansavtaleloven § 35 (1) er at finansinstitusjonen er ansvarlig for uautoriserte transaksjoner. Etter § 35 (3) kan kunden midlertid bli ansvarlig for hele eller deler av tapet dersom han har opptrådt grovt uaktsomt med hensyn til forpliktelsene sine etter § 34 (1). Oppgaven starter innledningsvis med å avklare vilkårene som må være innfridd for at §§ 34 og 35 kommer til anvendelse. Dette innebærer blant annet hva som regnes som et samtykke og hva som regnes som et betalingsinstrument. Oppgavens hoveddel inneholder en analyse av utvalgte typetilfeller der kunden har blitt utsatt for uautoriserte transaksjoner gjennom misbruk av elektroniske betalingsinstrumenter. Analysen består nesten utelukkende av praksis fra Finansklagenemnda, og målet med analysen er å finne ut hvilken atferd fra kundens side som kvalifiserer til grov uaktsomhet. Oppgaven har også en komparativ side under denne analysen, der praksis fra det danske Pengeinstitutankenævnet og den svenske Allmänna reklamationsnemnden blir analysert. Hoveddelens siste del tar for seg særlige utfordringer knyttet til misbruk av Vipps.