Antropologi på film - refleksjoner rundt tre filmer fra Kilimanjaro

Abstract

Denne artikkelen tar utgangspunkt i forfatternes erfaringer med å lage tre filmer av ulik karakter for å reflektere over relasjonen mellom observasjon og analyse i etnografisk film og visuell antropologi. På denne bakgrunnen argumenterer vi for at det er et ubestemt og ustabilt forhold mellom observasjon og analyse i etnografisk film, og at denne relasjonen ikke er ensartet for tekst og film. Refleksjonene berører således spørsmålet om den visuelle antropologiens rolle og evne til å bidra til fagets kunnskapsproduksjon. I denne forbindelse foreslår vi at filmens rolle er å vekke nysgjerrighet snarere enn å representere, og å fremelske en åpenhet for forskjellighet og det ukjente.

This article takes as its starting-point our experience of making three films of different kinds, in order to reflect on the relationship between observation and analysis in ethnographic film and visual anthropology. On this basis, we argue that there is an indeterminate or unstable relationship between observation and analysis in ethnographic film, and that this relationship is not uniform for text and film. The reflections thus touch on the role and ability of visual anthropology to contribute to the knowledge production of the discipline. In this regard, we suggest that the role of the film is to provoke curiosity rather than to represent, and to cultivate an openness toward difference and the unknown.