Talemålsvariasjon på Vest-Karmøy

Abstract

Avhandlinga er ein sosiolingvistisk variasjonsstudie av talemålet på Vest-Karmøy i eit synkront og diakront perspektiv. Området som blir undersøkt svarar til det som fram til 1965 utgjorde Åkra kommune. Datamaterialet består av om lag 10 timar transkribert lydopptak frå parvise intervju med 20 tilnærma tilfeldig utvalde informantar. Ut frå desse ser eg på korleis seks utvalde språklege variablar korrelerer med dei sosiale bakgrunnsvariablane alder, kjønn, tal på foreldre som er oppvaksne i Åkra, yrkeskontaktflate innanfor eller utanfor Åkra og hovudmål i skulen. Problemstillinga er todelt. Den eine delen er deskriptiv og tek føre seg å gjera greie for om det finst variasjon i åkramålet og korleis denne variasjonen viser seg på både individ- og gruppenivå. Den andre delen av problemstillinga er meir analytisk og tek sikte på å drøfta om den synkrone variasjonen er uttrykk for ein diakron variasjon (språkendring) og kva variasjonsmønstera kan fortelja om omfanget, retninga og årsakene til denne variasjonen. I tillegg blir det lagt vekt på jamføring med utviklinga andre stader. For alle dei seks språklege variablane har det vist seg stor skilnad mellom språkbruken til dei eldre og dei yngre informantane. Dei eldre informantane viser størst bruk av tradisjonelle variantar, medan dei yngre nyttar flest nye variantar. Dette blir tolka som eit uttrykk for ei språkendring i tilsynelatande tid. For dei fleste språklege variablane ser endringa ut til å ha teke til nær tidspunktet då dei eldre lærte å snakka (1940-åra) og er nesten gjennomført hos dei yngre informantane. For dei sosiale variablane alder, foreldre sin oppvekststad, yrkeskontaktflate og hovudmål viser materialet mindre variasjon, men skilnadene peiker stort sett i éi retning for alle dei språklege variablane for kvar sosial kategori. Årsakene til språkendringa blir knytte både til indrespråklege faktorar og til endringar i språksamfunnet. Folkeauke, nye sysselsetjingsmønster og auka infrastruktur har ført til meir kontakt både i lokalsamfunnet, i distriktet og i resten av landet. Språkendringane i Åkra skil seg ikkje frå endringsmønstera til dei same språklege variablane på resten av Sørvestlandet, og dei nye formene ligg alle nær dei normerte skriftspråka og talemålet i dei større byane i regionen.

This thesis is a sociolinguistic study of synchronic and diachronic variation in the spoken language in West Karmøy in the geographical area that used to make up the former Åkra borough. The empirical data consists of approximately 10 hours of transcribed recordings from sociolinguistic interviews with 20 informants, interviewed in pairs. The informants were chosen by stratified random sampling based on age and sex. From this data I have researched how six linguistic variables correlate with the social background variables; age, sex, number of parents that have grown up in Åkra, social network in the workplace and main written language (nynorsk or bokmål) in school. The research questions consist of two main focuses. Part A is mostly descriptive and seeks to research if there is synchronic variation in the Åkra dialect and how this variation is distributed between individuals and groups. Part B is more analytical and seeks to discuss if the synchronic variation can be interpreted as an expression of diachronic variation (language change) in apparent time. In addition, it seeks to discuss how the patterns of variation can say something about the degree, amount and direction of this variation. Ultimately, part B seeks to compare the linguistic situation regarding the linguistic variables in Åkra with other places in South West Norway. The main finding is that there are big differences in the use of linguistic variables between the older and the younger generation, where the older generation use mostly traditional forms, the younger generation use more of the new forms. For most of the variables the change seems to have started close to the time when the older generation grew up (1940’s) and the change seems to be almost complete for the younger generation. The other social variables show less variation. However, the differences point in one direction for all the linguistic variables within each social category. The linguistic change is looked at from both internal linguistic factors and related to changes in the speech community. Population growth, new employment-patterns and increased infrastructure has contributed to more interaction within the local society and with the surrounding areas. The changes in the Åkra dialect are similar to processes observed in other west Norwegian societies. The new forms all lie near the standardized written languages as well as the spoken language in the bigger towns and cities in the region.