Eldre kvinner i litteraturen. En lesning av Tove Janssons Sommarboken (1972) og Kjersti Annesdatter Skomsvolds Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg (2009)

Abstract

Denne oppgaven er en lesning av romanene Sommarboken (1972) av Tove Jansson og Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg (2009) av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Jeg foretar en narrativ analyse av fortellerinstansenes beskrivelse av alderdommen i de to romanene, da de begge handler om en eldre kvinne og alderdom. Som teoretisk utgangspunkt bruker jeg Simone de Beauvoir og hennes forståelse av kroppen som en situasjon. Beauvoirs essay Alderdommen (1970) belyser ulike problemstillinger rundt alderdom, og vil være viktig i min oppgave. Sommarboken har en tredjepersonsforteller, noe som gir et bilde av den eldre kvinnen Farmor sin opplevelse av alderdommen beskrevet fra utsiden, med enkelte innblikk i hennes tanker. I Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg er hovedpersonen Mathea også forteller, og hun gjengir en subjektiv erfaring av det å være gammel. Hun er selektiv i hva hun forteller og hvordan det fremstilles, noe som preger romanen. I de to romanene undersøker jeg fire grunnproblemer: 1. fortellerens beskrivelse av kroppen og alderdommen. 2. kvinnenes prosjekter og kvinnenes evne til å tilpasse prosjektene til den nye situasjonen kroppen er. 3. andre og egne tanker om alderdom, og andres oppførsel overfor de to gamle kvinnene på grunn av deres alder. 4. de to kvinnenes forhold til døden, som er en naturlig konsekvens av et langt liv. Beauvoir sitt essay undersøker mange ulike sider av alderdommen. Målet hennes er å gi en bredere forståelse av alderdommen, denne fasen på slutten av livet, som mange frykter. Beauvoirs essay om alderdom skildrer erfaringer som kommer ved høy alder, og essayet er derfor velegnet til å belyse de to romanpersonenes opplevelser. Hennes prosjekt er at hvert individs ulike erfaring av alderdommen skal vise alderdommen som noe mer en enn bare en siste fase før døden. En av tingene hun fremhever er at høy alder og den endrede kroppen er vanskelig for mange å godta. Det er vanskelig å tilpasse seg en kropp i endering, fordi personen er vant til å kunne utføre en handling som har blitt en utfordring å gjennomføre på grunn av en svekket kropp. Eksempler i fra romanene er Matheas vansker med å godta at hun ikke lenger kan få av lokket på syltetøyglasset, mens Farmor for eksempel ikke kan reise seg for fort, for da blir hun svimmel. Mathea har mange nye prosjekter, mens Farmors hverdag er mer preget av rutiner og vaner. De er begge bevisste de andres blikk, noe som påvirker deres oppførsel. Deres forhold til døden er ulikt, men de streber begge etter å akseptere den. Det viktigste poenget i min oppgave er hvor vanskelig det er å definere alderdom, når den oppleves så ulikt for individene. Det er vanskelig å vite hva alderdom er når de gamle selv ikke vet det. I det ene øyeblikket aksepterer den gamle alderdommen, men i det neste øyeblikket gjør den ikke det.

This thesis is about old women in literature, and is a reading of the two books Sommarboken (The Summer Book) (1972) by Tove Jansson and Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg (The Faster I Walk, The Smaller I Am) (2009) by Kjersti Annesdatter Skomsvold. Both novels have elderly women as main characters. It is a narrative analysis of the two novels and how the narrator describes old age. The two narrators in the two books are different and will thus provide the thesis and the reader with two different views of old age, and as a natural cause of this: different aspects. In Sommarboken there is a third-person narrator, so Farmor and her experience of old age is described from the outside with a few peeks into her thoughts. Mathea is the main character and the first-person narrator in Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. She gives her point of view subjectively and does not share everything with the reader. In the novels the two narrators and the different lives of the two women provide my dissertation with both different views and different experiences of old age. And after separate analyses of each book I will compare my findings too see how they are alike and how they are different. My theoretic angel is the philosophy of Simone de Beauvoir and her understanding of the body as a situation. According to Beauvoir the projects a person has should be adjusted to the reality of the situation that the body is. An example from one of the novels is that Mathea wants to open up a jar of jam, but she can’t do it anymore because of her changing body. Simone de Beauvoir has written the essay Old Age (1970) about the situation of the old. Her project is to show the pluralism of old age and show that this phase in life, which is often viewed as something negative, contains more than just waiting to die. With Beauvoir as theory, I want to highlight four aspects: 1. The narrator’s description of the body and old age. 2. The old women’s projects, and their ability to adapt their projects to the new situation the body is. 3. The others and their own thoughts about old age, and the others treatment of the old women because of their age. 4. Farmor and Matheas attitude towards death, which is a natural result of old age. My most important point in this work is to show how difficult it is to define old age, when it is experienced so differently by the individuals. It is hard to define old age when the old themselves can’t define it. In one instance the old accept their situation and in the next instance they do not.