"Jeg hjalp, jo. Jeg ga 200 kroner" En kvalitativ studie om nordmenns holdninger til migrasjon og vilkår for inkludering

Abstract

Økt migrasjon aktualiserer behovet for ytterligere kunnskap om hvordan vi kan skape et mer inkluderende og helsefremmende samfunn. Denne studien retter oppmerksomheten mot nordmenns holdninger til migrasjon og vilkår for inkludering, hvor studiens formål er å utvikle kunnskap som kan legge føringer for helsefremmende arbeid og intervensjoner. Studien bygger på et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn, hvor seks fokusgruppeintervjuer med nordmenn i ulike livsfaser har blitt gjennomført for generering av data. Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk nettverksanalyse. Funn i studien viser polariserte og dynamiske holdninger til migrasjon, hvor opplevelser av innvandring som en trussel på individ-, gruppe- og/eller samfunnsnivå syntes å generere skeptisisme og fremmedfrykt. Kontakt med innvandrere i form av nære relasjoner bidro derimot til mer positive holdninger, og bortfall av stereotype forestillinger og kategoriseringer. Blant vilkår for inkludering ble norskspråklige ferdigheter, arbeid/sysselsetting, møteplasser og at nordmenn må «ut av sin egen boble» vektlagt. Funnene viser imidlertid at mange deltakere hadde lettere for å identifisere seg med multikulturalisme på et ideologisk plan enn i praksis. Studien synliggjør videre den nære koblingen mellom nordmenns holdninger, media, politikk og helsefremmende arbeid, og konkluderer med at arbeid for å skape et mer inkluderende samfunn må forstås med utgangspunkt i et helhetlig perspektiver. I dette arbeidet bør fokuset rettes ut over enkeltindivider og grupper, og mot overordnede strukturer og determinanter som påvirker og bidrar til å opprettholde og videreføre sosiale ulikheter i helse. Multikulturelt, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid på alle politiske nivå blir i den sammenheng vesentlig.

Increasing migration actualizes the need for further knowledge on how we can create a more inclusive and health-promoting society. This study focuses on Norwegians' attitudes to migration and conditions for inclusive societies. The aim of the study is to develop knowledge that can guide health promotion and health-related interventions. The study is based on a social constructivist view of knowledge, where six focus group interviews with Norwegians in different phases of life have been carried out in order to obtain knowledge about the topic. The data material is analyzed using thematic network analysis. Findings in the study show polarized and dynamic attitudes to migration, where the experience of immigration as a threat at individual-, group- and/or community level seemed to generate skepticism and fear. On the other hand, contact with immigrants in the form of close relationships contributed to more positive attitudes, and loss of stereotypical ideas and categorization of people. The findings also show that many participants find it easier to relate to multiculturalism as an ideology than as practice. The study further highlights that Norwegians' attitudes to migration, media, politics and health promotion are interlinked. It concludes that interventions to build inclusive societies must be understood from a holistic perspective, where the focus is on determinants and overall structures that influence and contribute to maintain social inequalities in health. Multicultural, interdisciplinary and cross-sectoral cooperation at all political levels, in this context, becomes essential.