"Alle fags mor" En korpusbasert metaforstudie av språkbruk om norskfaget

Abstract

Oppgaven undersøker hvilke begrepsmetaforer som finnes for begrepet norskfaget, hvor analyseobjektet er setninger der substantivet norskfaget opptrer. Analysematerialet er hentet fra webkorpuset HaBiT. Den teoretiske bakgrunnen for oppgaven er i hovedsak kognitiv metaforteori, introdusert av Lakoff og Johnson (1980), og kritisk metaforanalyse (Charteris. Black, 2004). I kognitiv metaforteori mener man kort fortalt at språket reflekterer tankemønstrene våre, og at begrepssystemet vårt er grunnleggende metaforisk. Sentralt er at man forstår ett begrepsdomene ved hjelp av et annet (MÅLDOMENE SOM KILDEDOMENE). Den kritiske metaforanalysen går ut på å identifisere de konvensjonelle metaforene for deretter å fortolke dem og til sist forklare dem. Her identifiseres den sosiale agendaen og metaforens rolle som retorisk virkemiddel. Med utgangspunkt i at ordet norskfaget er tolket som en ontologisk metafor, undersøkes først den språklige konteksten norskfaget opptrer i, for å forsøke å identifisere hvilke kildedomener som tas i bruk for å forstå begrepet. I forkant av metaforanalysen ble materialet tilrettelagt for analyse ved å ordne det etter syntaktisk funksjon ut fra hvilken syntaktisk funksjon ordet norskfaget har i setningene. Analysen viste at norskfaget ofte forstås som en BEHOLDER eller som en PERSON, og at det også finnes en rekke metaforer der læring i norskfaget forstås ved metaforer knyttet til RETNING og BEVEGELSE, særlig VEI/STI. I kapittelet der den diskursive utviklingen i norskfaget undersøkes i lys av disse metaforene, er det sentralt at metaforene omkring norskfaget legger til rette for emnetrengsel og at de kan være til hinder for dybdelæring. Dette skjer fordi norskfaget gjerne forstås som en ANSVARLIG PERSON, og kombinasjonen mellom denne personifikasjonen og BEHOLDER-metaforen gjør at norskfaget får store ansvarsområder i skolen. Dette kan igjen gå ut over fagets egenart. Metaforene vi bruker har konsekvenser for hva norskfaget er, og å fokusere på norskfaget som MØTEPLASS vil kunne rette fokus på norskfagets særlige danningsoppdrag og på litteraturens plass i faget.

The thesis investigate what kind of conceptual metaphors exists for the concept of norskfaget, that is, what kind of source domains are used to understand the concept. The object of analysis is sentences that include the noun norskfaget, Norwegian as a school subject. The sentences are gathered from HaBiT, a norwegian web corpora. The theoretical background for the thesis is Conceptual Metaphor Theory, introduced by Lakoff and Johnson (1980), and also Critical Metaphor Analysis (Charteris-Black, 2004). This theory suggests that metaphors are not limited to linguistic expressions but rather are grounded in our conceptual system. Conceptual metaphor is defined as understanding one conceptual domain in terms of another (Kövecses, 2010), and that linguistic expressions are manifestations of the conceptual metaphors. With the purpose of creating a reasonable base for the metaphor analysis, a syntactic analysis was done prior to the metaphor analysis. Based on which syntactic function the noun norskfaget has in the sentences, a division was made. This was the base for the metaphor analysis in chapter 4. The results from the metaphor analysis consists of three superordinate groups of metaphors: NORSKFAGET AS A CONTAINER, NORSKFAGET AS A PERSON (mainly a RESPONSIBLE PERSON) and NORSKFAGET AS A MEETING PLACE (and other realizations of the PATH image schema). With methods from Critical Metaphor Analysis (Charteris- Black, 2004) the final chapter consists of a discussion of how the metaphors we use connected to norskfaget, influence the discourse. According to the Framing Theory (Evans and Green, 2006), the words we use in a discourse has an impact on the dicipline, and the metaphor is thus a strong rethorical instrument. The metaphors NORSKFAGET AS A RESPONSIBLE PERSON and NORSKFAGET AS A CONTAINER could lead to different kinds of the consequences, such as norskfaget being a dicipline with too much responsibility. According to the Framing theory, focusing on another metaphor , such as NORSKFAGET AS A MEETING PLACE could balance the picture and lead to an increased focus on formation, literature and the more aesthetic sides of the subject.