Bruk av språklæringsstrategier blant voksne norskinnlærere

Abstract

Denne avhandlingen undersøker om og hvordan norskinnlærere bruker språklæringsstrategier, og om og hvordan norskinnlærere plassert på forskjellige nivåer på Universitetet i Bergen sine norskkurs skiller seg fra hverandre i bruken av språklæringsstrategier. Jeg har brukt spørreskjemaet Strategy Inventory for Language Learning (SILL) 7.1 for å undersøke 1a) om og hvor ofte norskinnlærere bruker språklæringsstrategier, 1b) hvor mange strategier de bruker, 1c) om det er forskjeller mellom begynnernivå (N=22), mellomnivå (N=19) og høyere nivå (N=19) i hvor ofte de bruker strategier, 2a) hvilke strategier informantene bruker høyfrekvent på de ulike nivåene og for alle informantene samlet, 2b) om det er forskjell mellom nivåene når det gjelder høyfrekvent strategibruk og 3) om det er sammenheng mellom hvor ofte informantene bruker strategier og alder, kjønn, kultur, flerspråklighet og om informantene er ansatte eller studenter. Dessuten har jeg sett på grunner informantene på de ulike nivåene oppgir for å lære norsk. Et av hovedfunnene er at informantene (N=60), som alle har bakgrunn i høyere utdanning og deltok på språkkurs ved UiB, hadde en gjennomsnittlig bruksfrekvens på 3,4 på SILLs fempunkts Likert-skala. Det vil si at informantene bruker strategier av og til. Sammen med Griffiths’ (2003) og Weil og Luos (2014) resultater, som lignet mine, mener jeg det er empirisk grunnlag for å si at voksne med bakgrunn i høyere utdanning som tar språkkurs ved et universitet eller høyskole, bruker språklæringsstrategier av og til. Informantene, uansett nivå, bruker 50 av de 51 strategiene i SILL 7.1. Informantene på det høyere nivået bruker også flere høyfrekvente strategier enn de på begynnernivået. To andre viktige funn er at informantene på det høyere nivået bruker språklæringsstrategier signifikant oftere enn de på begynnernivået, og at. utvekslingsstudenter bruker språklæringsstrategier signifikant oftere enn ansatte. Analysene viser ikke noen signifikante sammenhenger mellom bruksfrekvens og alder, kjønn eller kultur. Basert på hvilke grunner informantene oppgir for å lære norsk, kan det se ut som at informantene på det høyere nivået er mer motivert for å lære norsk på grunn av arbeidslivet, utdanning, integrering og framtidsplaner enn informantene på begynnernivået. Det var ikke nok datagrunnlag for å drøfte informantenes flerspråklighet og bruk av strategier. Hvordan disse funnene skal tolkes blir drøftet i diskusjonskapitlet. Avhandlingen avsluttes med en konklusjon der funnene samles, studiens bidrag til forskning og studiens begrensninger blir drøftet og forslag til videre forskning gis.

This thesis investigates if and how second language learners of Norwegian use language learning strategies, and if and how second language learners of Norwegian placed on different course levels at UiB differ from each other when it comes to the use of second language learning strategies. I have used the Strategy Inventory for Language Learning (SILL) 7.1 to investigate 1a) if and how often language learning strategies are used, 1b) how many strategies the learners use, 1c) if there are differences in frequency of language learning strategy use between learners placed at elementary (N=22), intermediate (N=19) and advanced level (N=19), 2a) which strategies are being used at a high frequency, 2b) if there are differences between these three levels in use of high frequency strategies, and 3) if there is a relationship between frequency of language learning strategy use and age, gender, culture, multilingualism, and if the second language learners are employees or students. The reasons for learning Norwegian expressed by the learners at the different levels are also investigated. The participants (N=60), which all have higher educational background and participated at a Norwegian language course at UiB, reported an average frequency of strategy use of 3.4 on SILL’s five-point Likert scale. In other words, the participants use language learning strategies sometimes. Together with Griffiths’s (2003) and Weil and Luo’s (2014) results, the reported average frequency of strategy use in this study strengthens the empirical foundation that adults with higher education that follow courses at a university or college, use language learning strategies sometimes. The participants, regardless of level, use 50 of SILL’s 51 strategies. Participants at the advanced level use more high frequent strategies than participants at the elementary level. In addition, the study shows that participants at the advanced level use language learning strategies significantly more often than participants at the elementary level, and that exchange students use language learning strategies significantly more often than employees. No significant relation was found between reported average frequency of strategy use and age, gender, or culture. The participants at the advanced level seem to be more motivated for learning Norwegian for work, education, integration and their plan for the future compared to the participants at the elementary level. The data didn’t allow analysis of multilingualism and strategy use. How these findings should be interpreted, is discussed in the discussion chapter. The thesis concludes by bringing together these key findings, discussing the study’s contributions to the research area, the study’s limitations, and suggests areas for further research.