«Ser eg noko svartan svart» – Øyvind Rimbereids dyr i et mørkt økologisk perspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven er en analyse av et utvalg av de ulike dyreskikkelsene i Rimbereids poesi, hovedsakelig hesten «Jimmen» fra diktet med samme navn fra 2011. Jimmen er et episk langdikt med to subjekter – ett menneskelig subjekt og ett hestesubjekt. Dyreskikkelser er tilstedeværende i alle Rimbereids verker, derfor ser jeg også på et utvalg av disse fra tre av hans andre verker henholdsvis Solaris korrigert (2004), Orgelsjøen (2013) og Lovene (2015). Gjennom å se til dyrene og deres verden kan mennesket delta i nye erfaringer og få et nytt perspektiv på sine levende og ikke-levende omgivelser. Dyrene er en del av våre omgivelser som vanligvis blir sett på som en nøytral bakgrunn for våre liv. Med fenomenet «global oppvarming» mister omgivelsene denne nøytrale bakgrunnsposisjonen. Diktet, og spesielt dikt som inkluderer dyreskikkelser, kan denaturalisere denne bakgrunnen og la oss betrakte den på alternative måter. Jeg ser derfor på økokritikk og zoopoetikk som å inneha en intern sammenheng som bør pekes på. Både økopoetikk og zoopoetikk er sentrale poetikker i Rimbereids diktning. En sentral trope for en slik litteratur er antropomorfismen. Oppgaven argumenterer for at antropomorfismen ikke er noe man nødvendigvis bør skygge unna når man skriver, eller skriver om, litteratur. Antropomorfismen har derimot et økokritisk potensial ved at den bidrar til å utfordre en av hovedgrunnene for menneskenes destruksjon av omgivelsene, nemlig antroposentrismen. Menneskenes antroposentriske verdenssyn blir av mange sett på som en av hovedgrunnene for antropogeniske klimaendringer, som igjen har forårsaket en sjette masseutryddelse av arter. Rimbereids poesi, hans dyreskikkelser og hans bruk av antropomorfismen bidrar på flere ulike måter til kritikken av det menneskelige subjektet som overlegent når det gjelder å gripe virkeligheten og å forstå verden. Denne oppgaven benytter seg av Derridas dekonstruksjonsteori og Timothy Mortons teori om mørk økologi for å belyse disse temaene i Rimbereids poesi.

This MA thesis analyses a selection of the animal figures represented in Øyvind Rimbereids poetry, mainly «Jimmen» the horse figure from the poem with the same name from 2011. Jimmen is a long epic poem with two subjects – a human subject and a horse subject. Animal figures are present in all of Rimbereids works. Therefore, I will in addition to this, look at a selection from his other works as well, respectively Solaris korrigert (2004), Orgelsjøen (2013) and Lovene (2015). By looking at animals and their world, humans may take part in new experiences, and also gain new perspectives on his or hers living and non-living environment. Animals are a part of our environment which we normally see as a mere background of our daily lives. With the phenomenon «global warming», our view of the environment as a mere background is challenged. The poem, and especially poems that includes animal figures, may help denaturalize this background and let the reader contemplate this on another level. I therefore view both ecopoetics and zoopoetics as having an internal connection that must be pointed towards. Ecopoetics and zoopoetics are both central components in Rimbereids poetry. A central trope for this kind of literature is anthropomorphism. This thesis will argue that anthropomorphism is not something that should be avoided when writing, or writing about, literature. Anthropomorphism has an ecocritical potential by challenging a central part of what some view as one of the main causes of anthropogenic climate change, and thereby also a sixth mass extinction of species, namely anthropocentrism. Rimbereids poetry, his animal figures, and his use of anthropomorphisms, contribute in many ways to the critique of the belief system that gives the human mind a superior place in ways of grasping reality and understanding the world. This thesis employs Derridas deconstruction theory and Timothy Morton’s theory «dark ecology» to shed light on these subject matters in Rimbereid’s poetry.