Den besværlige fritaksretten. Om klagesaker og henvendelser gjort til fylkesmannsembetene knyttet til Opplæringsloven §2-3a.

Abstract

I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktiviteter i skolen ut i fra ens religiøse tilhørighet eller oppfatning, filosofiske overbevisning eller livssyn, så fremt elevene fortsatt oppnår de samme kunnskapsinnholdet på annen måte. Det har vært lite forskning på hvordan denne retten til å bli fritatt praktiseres, hva slags fritaksmeldinger som fremsettes, og hva slags temaer eller aktiviteter som anses som problematiske for noen, eller flere, foreldre eller elever. I oppgaven min undersøker jeg hva slags klagesaker eller henvendelser om fritaksretten som fylkesmennene er involvert i kraft av å være klageinstans og rådgivende organ for norske skoler og kommuner. De representerer den norske regjeringen i kommunen og fylker, hvor de fungerer som klageinstans for og avgjør i ankesaker på enkeltvedtak. En del av denne oppgaven er å gi råd til skoler, kommuner og foreldre når de spør råd knyttet til skolepraksis. Jeg har samlet inn alle henvendelser og klagesaker angående retten til fritak som kom inn mellom 2005 og 2018, og jeg analyserer dem ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. Jeg analyserer videre disse dokumentene gjennom sekulariseringsteori og gjennom majoritets- og minoritetsperspektiver. Gjennom analysen prøver jeg å vise hva slags fritakssaker som er for problematiske å håndtere for skolene og hvilke trender vi kan se fra dette materialet. En del av denne analysen innebærer å se på om det er noen mønstre som kan oppdages i hva slags saker som er anlagt, fra hvem og hvor i Norge. I oppgaven min opplever jeg at det er forskjellige områder i skolehverdagen som er problematisk i lys av religion, filosofisk overbevisning eller livssyn ut fra hvilken gruppe foreldrene eller elevene tilhører. Jeg finner også at retten til å bli fritatt skaper problemstillinger som det er utfordrende å finne løsninger på og som krever mye refleksjon for å løse på gode måter. Jeg finner også at det er religionsfaget og aktiviteter som anerkjennes som religiøse som skaper mest utfordringer, men samtidig finner jeg at fritaksretten også brukes på områder som man vanligvis ikke oppfatter som å ha noe å gjøre med religion.

In the Norwegian school system, there is a universal right to be exempted from activities in school based on religion, philosophical conviction or life stance if the pupils still complete the same competence aims in the curriculum. There has been very little research into how this right to be exempted is practiced, what kind of requests are made, and what kind of topics or activities are considered problematic for some or more parents or pupils. In my thesis I investigate what kind of cases or inquiries regarding the right to be exempted the county governors are involved in as part of being the appeals body for Norwegian schools and municipalities. They represent the Norwegian government in the municipality and counties where they are the appeals body for and decide in complaint cases. Part of this task is to advice schools, municipalities, and parents when they inquire about school practice. I have collected all inquiries and complaint cases regarding the right to be exempted between 2005 and 2018, and I analyze them through quantitative and qualitative content analysis. I analyze these documents through the lenses of theory of secularization and majority- and minority perspectives. Through this analysis I try to show what kind of cases of exemption is too problematic to handle for the local schools and what trends we can see from this material. Part of this analysis involve establishing if there if there are any patterns to be discovered in what kind of cases are filed, from whom, and from where in Norway. I my thesis I find that there are different areas of school life that is problematic in the light of religion, philosophical conviction or life stance based on group the parents or pupils belongs to. I also find that the right to be exempted creates difficult issues that are challenging to find solutions for and that require a lot of reflection to solve in good ways. I also find that it is the subject of religion and activities that are recognized as religious that create the most challenges, but at the same time I find that the right of exemption is also used in areas that one does not usually perceive as having anything to do with religion.