| dc.description.abstract | Studenter har ulike måter å tilnærme seg læring på, og dette kan avhenge av for eksempel personlighetstrekk eller hvilken hensikt man har med læringsprosessen. En person som er åpen for nye erfaringer vil gjerne ha en større interesse for å utforske nye perspektiver innenfor et tema. Både som student og som arbeidstaker vil det være viktig å ha gode strategier for å lære. Denne oppgaven er en kvantitativ pilotstudie som undersøker sammenhengen mellom personlighetstrekket åpenhet for erfaring og læringsstrategien dyp prosessering blant førsteårsstudenter i biologi ved Universitetet i Bergen. Spørreskjemaene International Personality Item Pool (IPIP-NEO-120) og Inventory of Learning Styles (ILS) har blitt oversatt fra engelsk til norsk og benyttet i denne studien. IPIP-NEO-120 er en målestokk for femfaktormodellen, som tar for seg de fem overordnede personlighetstrekkene åpenhet for erfaring, planmessighet, nevrotisisme, ekstroversjon og medmenneskelighet. ILS er utviklet for å undersøke læringsmønstre blant studenter, og tar for seg fire ulike aspekter ved læring: prosesseringsstrategier, reguleringsstrategier, læringsmotivasjon og læringssyn. Spørreundersøkelsen ble utført av 64 studenter som tar et obligatorisk innføringsemne i biologi ved Universitetet i Bergen, og majoriteten av disse er på sitt første år innen høyere utdanning. Studiens resultater tilsier at biologistudentene benytter seg av er relatering og struktureringstrategier, men at de ikke er like erfarne med å møte nytt lærestoff med et kritisk blikk. Innenfor faktoren åpenhet for erfaring skårer studentene høyest på emosjonalitet, fantasi og intellekt. Videre tyder korrelasjonsanalyser på at det finnes en sammenheng mellom høy grad av åpenhet for erfaring og dyp prosessering. Spesielt sterke er korrelasjonene mellom intellekt og dyp prosessering, og mellom kunstneriske interesser og relatering og strukturering. Det er kun 64 deltakere i denne studien, men funnene indikerer at det vil være interessant med fremtidige studier som undersøker sammenhenger mellom personlighetstrekk og læringsstrategier. Disse studiene kan ha nytte av å inkludere personlighetstrekkene planmessighet og nevrotisisme. Resultater fra reliabilitetsanalyser tyder på at enkelte deler av undersøkelsen burde revideres, og her kan man stille spørsmålet ved noen av påstandene ikke egner seg i norsk kontekst. Studien har fått økonomisk støtte av BioCEED. | en_US |
