Barnekreftoverlevere med helseutfordringer i etterkant av sykdom og behandling: Distinksjonen fra profilert prioritert pasient og en legeoppgave - til kronisk syk og en sykepleieroppgave. En dokumentanalyse med praxeologisk optikk av ulike posisjoners omtale av barn og unge kreftoverlevere fra tidsperioden 1979-2019.

Abstract

Denne studien er en eksplorativ studie om barnekreftoverlevere som opplever å ha helserelaterte utfordringer i etterkant av sykdom og behandling. Disse overleverene er ferdig med den standardiserte oppfølgingen fra behandlende sykehus, og mange vet ikke hvor de skal henvende seg med utfordringene de opplever. Studien er basert på en undring om hvorfor det diskuteres hvor barnekreftoverlevere skal få oppfølging og hjelp med helserelaterte utfordringer i etterkant av sykdom og behandling. Denne undringen har videre ført til en antagelse om at sykepleiere, leger og pårørende har ulik oppfattelse om hvor oppfølgingen skal foregå, og hvordan barnekreftoverlevere med helserelaterte utfordringer skal hjelpes. Antagelsen er undersøkt i lys av Bourdieu sin teori om habitus, felt og doxa, praxeologisk metodologi og registrantanalyser av tidsskriftet Sykepleien og Tidsskriftet den norske legeforeningen fra 1979-2019, og medlemsmagasinet til Barnekreftforeningen; Våre Barn fra 2007-2019. Etter som fordelingen av ansvar lenge har vært utydelig, har dette bidratt til en kamp i feltet om hvor denne gruppen pasienter skal henvende seg. Legene/onkologene og kreftsykepleierne har etter hvert trukket seg ut av diskusjonen, og dette forklares ut fra deres disposisjoner, feltet og doxa. Utfordringene som blir trukket frem, gir mening etter hvert som andre posisjoner deltar i spillet. Blant annet får psykososiale utfordringer, rehabilitering og utfordringer knyttet til skole økt oppmerksomhet etter hvert som posisjonen psykolog, fysioterapeut og det pedagogiske feltet deltar i kamper. Det politiske feltet legitimerer posisjonen deres i kreftstrategier. Min studie bidratt med videre innsikt i feltet og gjerne kommet med forklaringer som annen forskning ikke har satt fokus på.

This study is an explaratory study of childhood cancer survivors who experience challenges related to their health after their illness and treatment. These survivors have completed the standard follow-up from the hospitals where they were treated, and many do not know where and who to conctact regarding the challenges they are experiencing. This study is based on a question as to why there is uncertainty to where and whom childhood cancer survivors should receive follow-up and help with health-related challenges after illness and treatment. This question has further led to the assumption that nurses, doctors and relatives may all have different opinions about where the follow-up should take place, and how childhood cancer survivors with challenges related to their health should be helped. The assumptions are discussed in the light of Bourdieu´s theory of habitus, fields and doxa, praxeological methodology and registrant analyzes of the journals Sykepleien and Tidsskriftet den norske legeforeningen from 1979-2019, and the member magazine of the Children´s Cancer Society; Våre Barn from 2007-2019. There has not been a clear solution to the delegation of responsibility regarding this group of patients, which has led to a battle in the field. Explained by their disposition in the field and doxa, the doctors/oncologists and cancer nurses gradually withdrew from the discussion. The challenges that rises in the aftermath of their absence, make sense as other positions participate in the game. This is seen as psychosocial challenges, rehabilitation and school-related challenges receive increased attention in the field. The different positions participates in the battle and the political field legitimizes their posistion in cancer strategies. My study may contribute to further insight into the field and provides possible explanations that will enlighten this issue.