Om dynamikk i traktatretten - med artikkel 6-hindringen i Londonprotokollen som illustrasjon

Abstract

Et av folkerettens mest karakteristiske trekk er dens horisontale og desentraliserte struktur. Folkeretten blir av mange kalt et uferdig rettssystem, med fravær av vertikale strukturer slik som en felles lovgivende, dømmende og utøvende makt. Samtidig er vi avhengige av internasjonalt samarbeid for å løse noen av våre største utfordringer, slik som global oppvarming. I motsetning til rettssystemer med bedre utbygde vertikale strukturer, har folkeretten vanskeligere for å reagere på behov for rask endring. Traktater er en sentral rettskilde i folkeretten, og denne oppgaven skal undersøke hvilke mekanismer traktatretten har tilgjengelig når den blir stilt overfor sterke endringsbehov. Først presenteres en klimaløsning som det haster med å realisere i stor skala, men som har stått overfor rettslige hindre. Deretter analyseres ulike endringsmekanismer som er tilgjengelige etter Wien-konvensjonen om traktatretten. Videre blir en av disse - traktattolkning - satt i fokus. Avslutningsvis vurderes det om traktattolkning kunne vært en løsning på hindringen i London-protokollen artikkel 6, som stod i veien for storskala karbonfangst og -lagring som klimaverktøy.