Helsepersonells erfaringer fra utveksling: En kvalitativ studie av norsk helsepersonells erfaringer fra arbeidsutveksling til Tanzania.

Abstract

Sammendrag Utveksling av helsepersonell og studenter fra høyinntektskontekster til lavinntektskontekster har blitt stadig mer populært de siste 20 årene. Det har også vært en økning i prosjekter hvor gjensidig utveksling har vært i fokus. Det er imidlertid gjort lite forskning knyttet til erfaringer fra ferdig utdannet helsepersonell som reiser til lavinntektskontekster for å jobbe. I denne masteroppgaven belyser jeg hvilke erfaringer norsk helsepersonell gjør seg gjennom arbeidsutveksling til en tanzaniansk sykehuskontekst. Jeg undersøker videre norske helsearbeideres tanker om sykepleieomsorg i Tanzania, hvilket individuelt læringsutbytte den enkelte helsearbeider har fra utvekslingen, og til sist helsepersonells erfaringer knyttet til strukturene rundt utvekslingen. Studien har et kvalitativt, eksplorerende design. Det ble gjennomført 7 semi-strukturerte intervju med tidligere Norec-deltakere (sykepleiere og leger) som har vært på utveksling i Tanzania. Informantene ble rekruttert fra universitetssykehus som har utveksling via Norec. En fleksibel intervjuguide med åpne spørsmål ble utarbeidet og brukt under intervjuene. Temaene som ble tatt opp var hvilke forventninger deltakerne hadde til utvekslingen, hvilke erfaringer de gjorde seg med tanke på gjensidighet, og hvilke erfaringer de hadde med premissene som ble lagt til grunn for utvekslingen. Intervjuene ble tatt opp på lydfil og transkribert og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering beskrevet av Malterud (2017). Funnene i studien viser hvordan informantene erfarte utvekslingsoppholdet. Helsearbeiderne møtte en annerledes og svak omsorgspraksis som var preget av mye likegyldighet. Informantene møtte en omsorgskontekst med en enorm arbeidsbyrde, hvor forventningene om at de skulle ha en slags ekspertrolle opplevdes som problematisk. Funnene indikerer sviktende forberedelse, både fra institusjonen som sendte helsearbeiderne på utveksling og hos helsearbeiderne selv. Informantene belyste utfordringer knyttet til hvem som legger premissene for utvekslingen. Funnene i studien er belyst ved hjelp av kulturteori og studier som omhandler sykepleieomsorg i en annen kontekst. Studiens funn kan indikere et behov for videre forskning på helsearbeideres erfaring fra gjensidig utveksling. Nøkkelord Utveksling av helsepersonell, omsorgspraksis, kultur, Norge, Tanzania.

Abstract Exchanging health professionals and students from high income-contexts to low income-contexts has been increasingly popular over the last 20 years. There has also been an increase in projects where mutual exchange has been the focus. However, little research has been done about experiences from health professionals who travel to low income -contexts to work. In this master thesis I have tried to illustrate the experiences Norwegian health care professionals get through work exchanges in a Tanzanian hospital context. Furthermore, I investigate Norwegian health workers’ thoughts on nursing care in Tanzania, their individual learning outcomes from the exchange, and finally, health care professionals’ experiences linked to the structure around the exchange. The study has a qualitative, exploratory design. 7 semi-structured interviews were conducted with former Norec participants (nurses and doctors) who have been on exchange in Tanzania. The informants were recruited from university hospitals in Norway that exchange via Norec. A flexible interview guide question was prepared and used during the interviews. The topics that were raised were expectations of the participants for the exchange, the experiences they gained in terms of reciprocity and equality, and the experiences they had with the premises on which the exchange was based. The interviews were recorded on audio and transcribed and analyzed using systematic text condensation by Malterud (2017). The findings of the study indicate that health workers had little awareness about which care context they were working in when they were exchanging. The findings indicate weak preparations, both from the institution that sent the health workers on the exchange, but also from the health workers themselves. The informants expressed ambivalence about traveling to another country and work with some or little professional experience. The health workers in the study expressed a certain ambivalence about inequality in the pay and working conditions. Furthermore, they reflected on whether the reciprocal exchange was real. The findings indicate a need for further research regarding health personnel’s experience with reciprocal exchange. Keywords Reciprocity, equality, exchange, care, Tanzania, Norway