Storytelling og paradokser i en toppleders hverdag
Abstract
Bakgrunn: Toppledere stilles til stadighet overfor tilstander som er motstridende, men samtidig avhengige av hverandre, såkalte paradokser. I intervjuene reflektere informantene rundt emosjonelle og rasjonelle aspekter ved topplederrollen, knyttet til usikkerhet og paradokser. Hensikt: Studien ønsker å belyse hvilke paradokser toppledere opplever i sin hverdag, og hvordan de benytter formidlingens balansekunst i møtet med disse paradoksene. Materiale: Utvalget består av tolv erfarne toppledere, der seks arbeider i privat sektor og seks i offentlig sektor. Virksomhetene de leder er ulike i størrelse, og alle har mer enn seks års erfaring i rollen. Halvparten av informantene har generell ledererfaring og utdannelse, og halvparten har fag- eller profesjonskompetanse fra området de leder. Metode: Kvalitativ studie, dybdeintervjuene er transkribert og tolket etter stegvis deduktiv induktiv metode. Resultat: Storytelling krever informantenes oppmerksomhet, tid og energi, enten den er målrettet eller perseptiv. I møte med paradokser som får medias oppmerksomhet eller der tillitsvalgte eller sterke fagpersoner er uenige i informantenes vurderinger, brukes mye tid på å finne riktige begreper og rett timing for å formidle budskap som gir mening. Konklusjon: Oppsummert beskriver informantene at toppledelse gir et stort handlingsrom, men også opplevelse av å være alene. Svært ofte ligger det til informantene å håndtere paradokser, både forståelige og mer meningsløse. Informantene omgir seg med dyktige rådgivere og mellomledere, men formidlingen, beslutningen og ansvaret er de alene om, og det kan til tider være krevende. Når historien er formidlet, er det opp til tilhørerne om den fører til målet eller om historien kommer på avveie. Background: CEO`s regularly face contradictory and interrelated challenges, so called paradoxes that exist simultaneously and persist over time. This empirical article focuses on the CEO`s reflections related to emotional and rational aspects of their role, in relation to uncertainty and paradoxes. Purpose: The purpose of this article is to further enlighten/elaborate how CEO’s experience paradoxes and how they communicate using storytelling when dealing with paradoxes Material: The article presents in-depth interviews with 12 experienced CEOs, representing both private and public organizations. Selected based on their proven ability to create both economic and societal value. Method: The study has a hermeneutical scientific theory base. The analysis of the interviews has a thematic content analysis inspired by stages – using the deductive inductive method (SDI). Results: Perceptive and targeted storytelling forces the CEO`s time and attention. Some paradoxes are demanding especially when media and employee unions are involved. Using storytelling when dealing with paradoxes towards the media and unions can be demanding for the CEO both on a rational and emotional level. When the interviewees reflect over times these situations spiraled out of control, it effects them CEO emotionally, being able to clearly recall the situation several years later. Conclusion: The CEO’s describe needing space for maneuvers (spacious room), as well as being alone with difficult decisions. They often have to deal with understandable and less understandable paradoxes. They are supported by competent advisers regarding their stories, but the final decisions of when and how to tell the stories are demanding and done alone.