"Så mye av meg finnes i hodet"

Abstract

Sammendrag Masteroppgave i nordisk litteratur Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen, Våren 2020 Student: Jenny Øye Linnestad Veileder: Anna Bohlin Tittel: ”Så mye av meg finnes i hodet” Undertittel: En analyse av psykisk sykdom, definisjonsmakt og subjektivitet i De gales hus, En dåre fri, Beckomberga og Jag vill inte dö, jag vill bara inte leva I denne masteroppgaven analyserer jeg fremstillingen av psykisk sykdom i skjønnlitteraturen. Jeg undersøker De gales hus (1999) av Karin Fossum, En dåre fri (2010) av Beate Grimsrud, Jag vill inte dö, jag vill bara inte leva (2008) av Ann Heberlein og Beckomberga (2014) av Sara Stridsberg. Fagfeltet Disability Studies og Michel Foucaults diskursteori utgjør min teoretiske referanseramme. Jeg analyserer problematiseringen av en medisinsk diskurs i romanene og hvordan romanene former motsetninger mellom den medisinske diskursens fremstilling og subjektets egen sykdomsforståelse. Jeg nærleser kontrasten mellom hovedpersonenes sykdomsopplevelse og romanenes gjengivelse av en medisinsk diskurs, og argumenterer for at skjønnlitteraturen kan utfordre samfunnets definisjonsmakt ved psykisk sykdom. Gjennom Foucaults begrep heterotopi har jeg funnet ut at hovedpersonene uttrykker institusjonen som et parallellsamfunn i kontrast til majoritetssamfunnet. Institusjonsfremstillingene, men også diagnosebetegnelsene, til den medisinske diskursen i romanene fremtrer som kategoriserende og avgrensende sykdomsmarkører. I forlengelsen av dette har jeg funnet ut at hovedpersonene inntar alternative utsigelsesposisjoner der romanene fungerer subjektsproduserende. Hovedpersonene synliggjør alternative sykdomsopplevelser gjennom metaforikk, intertekstuelle referanser, historiske hendelser, navn og metapoetiske elementer. Blant annet gjennom karakterenes motdiskurser, romanenes fokaliseringsveksling og det jeg i oppgaven kaller en skjønnlitterær diskurs fremtrer den medisinske diskursens skildringsgrenser.

Abstract Master’s thesis in Nordic Languages and Literature Department of Linguistic, Literary and Aesthetic Studies University of Bergen, spring 2020 Student: Jenny Øye Linnestad Tutor: Anna Bohlin Title: “Så mye av meg finnes i hodet” [“So much of me exists in my mind”] Subtitle: En analyse av psykisk sykdom, definisjonsmakt og subjektivitet i De gales hus, En dåre fri, Beckomberga og Jag vill inte dö, jag vill bara inte leva [An analysis of mental disorders, power to define, and subjectivity in De gales hus, En dåre fri, Beckomberga, and Jag vill inte dö, jag vill bara inte leva] In this master’s thesis I analyse the portrayal of mental disorders in fictional literature. The works investigated for this study are De gales hus (1999) by Karin Fossum, En dåre fri (2010) by Beate Grimsrud, Jag vill inte dö, jag vill bara inte leva (2008) by Ann Heberlein, and Beckomberga (2014) by Sara Stridsberg. Disability Studies and Foucauldian discourse analysis serve as the theoretical framework for the thesis. I analyse the problematisation of a medical discourse in the novels, and how the novels shape oppositions between the portrayal of medical discourse versus the subject’s own perception of their illness. Further, I close read the contrast between the protagonists’ perception of illness and the novels’ portrayal of a medical discourse, and I argue for the ability of fictional literature to challenge society’s power to define in cases of mental illness. Through Foucaults term heterotopia I have found that the protagonists express a view of healthcare institutions as something other, a parallel society in contrast with majority society. The portrayals of institutions, as well as the definitions of diagnoses, of the medical discourse in the novels come across as categorical and limiting indicators of illnesses. Building on this, I have found that the protagonists take alternative positions of statement, from which the novels function as subject producing. The protagonists reveal alternative experiences of illnesses through use of metaphor, intertextuality, historical events, names, and elements of metapoetry. Through devices such as the characters’ counter discourse, alternating focalisation in the novels, and what I have dubbed skjønnlitterær diskurs – prose literary discourse – the medical discourse’s limitations as regards ability to describe is shown.