Ressurser som beskyttelse? Psykososiale vansker blant ungdommer i ulike familiestrukturer

Abstract

Ungdomstiden er forbundet med en rekke psykososiale vansker, og ungdommers familiestruktur har vist seg å ha sammenheng med disse vanskene. Interne og eksterne utviklingsressurser innen feltet positiv ungdomsutvikling har vist seg å ha en beskyttende effekt for psykososiale vansker. Denne studien forsøker å utforske 1) om det er sammenheng mellom familiestruktur (bor med begge foreldre eller ikke) og psykososiale vansker (tristhet og selvmordsforsøk), 2) om det er sammenheng mellom utviklingsressurser og psykososiale vansker, og 3) om utviklingsressurser kan ha et modererende forhold på sammenhengen mellom familiestruktur og psykososiale vansker. For å undersøke de tre problemstillingene ovenfor ble det utført frekvens-, korrelasjon- og regresjonsanalyser på utvalget fra en Videregående skole i Bergen (N=591), 260 gutter og 326 jenter, alle mellom 15-19 år. Korrelasjonsanalysen viste en positiv sammenheng mellom familiestruktur og psykososiale vansker, samt negativ sammenheng mellom utviklingsressurser og psykososiale vansker. Regresjonsanalysene viste ingen interaksjonseffekt mellom familiestruktur og utviklingsressurser på psykososiale vansker. Det var likevel signifikante hovedeffekter for både familiestruktur og utviklingsressurser, i tråd med korrelasjonsanalysen. Dette kan tyde på at alle ungdommer har utbytte av å ha tilgang på ressurser, uavhengig av familiestruktur. Funnet kan informere politisk føring og programmer som er utviklet for å fremme sunn psykisk helse blant ungdommer i Norge.

The time of youth is associated with numerous psychosocial difficulties. Youth’s family structure has been shown to be interconnected with psychosocial difficulties. Internal and external developmental resources within the field of Positive Youth Development (PYD) have proved to have a protective effectiveness on psychosocial difficulties. The current study attempts to explore 1) whether there is an association between family structure (living with both parents or not) and psychosocial difficulties (sadness and suicide attempts), 2) whether there is an association between developmental resources and psychosocial difficulties, and 3) whether developmental resources have a moderating effect on the relationship between family structure and psychosocial difficulties. In order to investigate the three mentioned problems, analysis of frequency, correlation and regression was executed on a sample from an Upper Secondary School in Bergen, Norway (N=591), 260 boys and 326 girls, all of them being between 15-19 years old. The correlation analysis showed a positive association between family structure and psychosocial difficulties, and a negative association between developmental resources and psychosocial difficulties. The analysis of regression did not show any effects of interaction between family structure and developmental resources on psychosocial difficulties. However, there were significant main effects for both family structure and developmental resources, in tune with the correlation analysis. This might indicate that all youth can benefit from having access to resources, regardless of their family structure. The current finding can inform politics and programmes developed to promote healthy psychological health amongst youth in Norway.