Forventninger til kvinners livsløp: En lesning av Liv Køltzows Historien om Eli og Trude Marsteins Så mye hadde jeg i et queertemporalt perspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven analyserer to norske dannelsesromaner hvor den ene er skrevet på 1970-tallet mens den andre er utgitt i samtiden: Historien om Eli (1975) av Liv Køltzow og Så mye hadde jeg (2018) skrevet av Trude Marstein. I tillegg analyserer den også aspekter ved novellen «Fru Hjelde» (1917) skrevet av Sigrid Undset. Analysen illustrerer en historisk utvikling av følgende problemstilling: Hvilke forventninger til kvinners livsløp formuleres i romanene Historien om Eli av Liv Køltzow og Så mye hadde jeg av Trude Marstein. Mellom hovedromanene skiller det nesten 40 år, mens det er om lag 100 år mellom Undset og Marsteins tekst. Et sentralt utgangspunkt for den komparative analysen, er at verkene er utgitt i forskjellige historiske perioder og dermed speiler ulike tidsepokers syn på hvordan et hensiktsmessig kvinnelig livsmanus bør utvikle seg. Bøkenes utgivelsesår er sånn sett en avgjørende komponent som styrer de forventningene som finnes enten dirkete eller indirekte i verkene. For å svare på problemstillingen bruker jeg queerteori, en teori som utfordrer og problematiserer oppfattelser og begrepsbruk knyttet til kjønn og seksualitet. Jack Halberstam og Sara Ahmeds teoretiske betraktninger på område vil utgjøre utgangspunktet for teoribruken. Primærkildematerialet skildrer heterofile kvinnelige romanpersoner, der tekstenes normbrudd blir begripelige gjennom queer temporalitet. Den teoretiske tilnærmingen viser hvordan tidspunktet for livsvalg, handlinger og væremåter kan fortelle om kvinnene bryter med konvensjoner i et bestemt livsstadie og i en bestemt alder, eller ikke. Avhandlingen legger fram hvordan konstruksjon av ungdommelighet, familiære relasjoner, konstruksjon av fortid og konstruksjon av framtid synliggjør usamtidighet i alder med utgangspunkt i den forventede heteronormative livslinje. Avhandlingen analyserer de kvinnelige romankarakterenes selvstendighetsprosjekt og påpeker hvorvidt deres livsvalg står i kontrast til de ideologisk konstruerte konvensjonene som finnes internalisert i dem selv og omgivelsene. I løpet av analysen identifiseres motstridende moderskaps- og repoduksjonsdiskurser, som illustrerer hvordan kvinnene utsettes for vekslende forventningshorisonter. Disse forventningshorisontene kan også forståes som konstruerte normaliteter og teoretisk betinget beskrive hva som representerer den mest normale livsførselen i en bestemt historisk periode i en konkret samfunnskrets.

This master thesis analyzes two Norwegian educational novels, one written in the 1970s while the other is published in contemporary times: Historien om Eli (1975) by Liv Køltzow and Så mye hadde jeg (2018) written by Trude Marstein. In addition, it also analyzes aspect of the novel "Fru Hjelde" (1917) written by Sigrid Undset. The analysis illustrates a historical development of the following problem: What expectations for women's life cycle are formulated in the novels Historien om Eli by Liv Køltzow and Så mye hadde jeg by Trude Marstein. Between the main novels it separates almost forty years, while Undset and Marstein's text is about hundred years apart. A central point of departure for the comparative analysis, is that the works have been published in different historical periods, thus reflecting different epochs' views on how an appropriate female life script should evolve. The publishing year of books is thus a crucial component that governs the expectations that exist either directly or indirectly in the works. To answer the question I use queer theory, a theory that challenges and problematizes perceptions and conceptual use related to gender and sexuality. Jack Halberstam and Sara Ahmed's theoretical considerations in the field will be the starting point for the theoretical use. The primary source material portrays heterosexual female novelists, where the norms of the texts become comprehensible through queer temporality. The theoretical approach shows how the timing of life choices, actions, and behaviors can tell whether women are breaking expectations at a certain stage of life or age, or not. The thesis presents how the construction of youthfulness, familial relationships, the construction of the past and the construction of the future make visible the inconsistency in age based on the expected heteronormative lifeline. The dissertation analyzes the independence project of the female novel characters and points out whether their life choices contrast with the ideologically constructed conventions that are internalized within themselves and their surroundings. During the analysis, conflicting motherhood- and reproduction discourses are identified, which illustrate how women are exposed to alternating expectations. These expectation horizons can also be understood as constructed normality’s and theoretically describe what represents the most normal way of life in a historical period in a specific social circle.