Forholdet mellom dataspelåtferd og fysisk aktivitet blant norske ungdommar: Ein tverrsnittsstudie

Abstract

Bakgrunn: Andelen unge dataspelarar aukar årleg, der omfanget av dataspeling varierer. Samstundes er unge vist å vere fysisk aktive i låg grad, sjølv om fysisk aktivitet frå tidleg alder gjev fundamentale helsegevinstar. Kunnskap kring spelåtferd i samanheng med fysisk aktivitet er dermed av verdi for å bidra til å skape helsefremjande forhold. Hensikt: Å undersøke førekomst av tre ulike spelåtferdsgrupper blant ungdommar, samt undersøke samanhengane mellom spelåtferdsgruppene og fysisk aktivitet av ulik intensitet og på ulike domene. Metode: Studien anvendte data frå HEVAS 2017/18-undersøkinga (n = 3217, 8. trinn og 11. trinn), ein tverssnittstudie administrert av HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Førekomst blei undersøkt ved deskriptive analysar. Samanhengar mellom spelåtferd og fysisk aktivitet og deltaking i organisert idrett blei undersøkt gjennom regresjonsanalysar. Moderasjonsanalysar undersøkte om kjønn, alder og sosioøkonomisk status modererte samanhengane. Resultat: Ein fjerdedel av ungdommane var spelavhengige, problemspelarar eller høgt engasjerte spelarar, gutane i størst grad. Problemspelingsgruppa var størst, medan alle spelåtferdsgruppene hadde mindre sannsyn enn kontrastgruppa for å utføre alle formene for fysisk aktivitet. Kjønn, alder og sosioøkonomisk status modererte ikkje samanhengane. Konklusjon: Inneverande studie bidreg med auka kunnskap kring nyansar i spelåtferdsomgrepet i forhold til fysisk aktivitet. Ungdommar som inngår i ei av spelåtferdsgruppene kan antakast å vere fysisk aktive i mykje mindre grad enn kontrastgruppa, uavhengig av patologiske eller ikkje-patologiske forhold. Å fremje fysisk aktivitet blant spelåtferdsgruppene er eit viktig satsingsområde for å skape positive helsefremjande forhold.

Background: The number of adolescent gamers increases annually, though the extent of gaming vary. Furthermore adolescents are less physically active, despite its fundamental health benefits. Knowledge in association between gaming behaviour and physical activity can be beneficial to the health promotion field. Objective: To investigate the prevalence of three different groups of gaming behaviour, and investigate gaming behaviour in relation to three forms of physical activity. Method: The study applied data from the HEVAS 2017/18-survey (n = 3217, 8th and 11th grade), a cross-sectional survey administered by the HEMIL-Center, the University of Bergen. Prevalence was examined using descriptive analysis. Associations between gaming behaviour and physical activity and participation in organized sports was examined using logistic regression analysis. Moderation analysis examined whether gender, age and socio-economic status moderated the associations. Results: One out of four adolescents were addictive, problem or highly engaged gamers; the boys to a greater extent. The group of problem gamers was the largest, while all groups of gaming behaviour were less likely to perform all forms of physical activity than the contrast group. Gender, age and socio-economic status did not moderate the associations. Conclusion: This study contributes to increased knowledge about nuances of gaming behaviour in relation to physical activity. Addictive, problem and highly engaged gamers are assumed to be physically active to a lesser extent than the contrast group, regardless of pathological/non-pathological conditions. Promoting physical activity amongst these groups is a vital area of study in order to create positive conditions of health promotion.