En brobygger til arbeidslivet: Fordeler ved implementering av Individual Placement and Support-metodikken (IPS) i arbeidstiltak for flyktninger.

Abstract

Flyktningstrømmen de siste årene har blåst liv i integreringspolitiske debatter om hvordan man best kan integrere flyktninger på norsk arbeidsmarked. Arbeid er en viktig forutsetning for flyktningers psykiske helse, men en rekke eksklusjonsmekanismer gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Forskning foreslår at tiltak basert på Individual Placement and Support-metodikken (IPS), kan øke overgangen til arbeid blant flyktninger. Denne studien tok sikte på å undersøke om deltakere og jobbspesialister tilknyttet et IPS-tiltak i Norge opplever metodikken som fordelaktig for flyktninger for overgangen til arbeid og om det kan ha en helsefremmende effekt. Datamaterialet ble samlet inn via individuelle intervjuer med deltakere (n=8) og fokusgruppeintervju med jobbspesialister (n=3). Resultatene viser at informantene anser IPS-metodikken som en nyttig metode for overgangen til arbeid. Informantene la særlig vekt på jobbspesialistens rolle som en brobygger til arbeidslivet. Gjennom praktisk og emosjonell støtte til hver enkelt deltaker, og tett kontakt med arbeidsgivere gjør jobbspesialisten søkeprosessen lettere for deltakerne. Et slik tilbud er også i tråd med de fremste prioriteringene innen helsefremmende arbeid og har potensialet for å styrke flyktningers helse. Studien belyser imidlertid enkelte utfordringer for implementering, som variasjon i ledelsesforankring og begrensninger som følge av lovreguleringer. Det viser seg gjennom manglende oppfølging og jobbmatch for noen av deltakerne. Studien svarer til etterspørselen fra politisk hold om mer kunnskap om arbeidstiltak for flyktninger, men bør imidlertid prøves ut ytterligere for å kunne gi et tiltak tilpasset flyktningers behov.

Due to the refugee crisis, integration policy debates about how to successfully integrate refugees into the Norwegian labor market have increased. Employment is an important determinant for mental health among refugees. However, numerous exclusion mechanisms constrain them to be employed. Research suggests that vocational rehabilitation programs based on the Individual Placement and Support-methodology (IPS) can improve refugees´ transition to work. This study aimed to investigate if participants and employment specialists in an IPS-program in Norway perceive the program as beneficial to job transition an whether it has a health-promoting effect. Data was collected through individual interviews with participants (n = 8) and a focus group interview with employment specialists (n = 3). Results show that the IPS-methodology is advantageous for job transition. The informants particularly mentioned the employment specialists´ role as a bridgebuilder. By offering practical and emotional support to each participant, and close contact with employers, they make the search process easier for the participants. This program is also in line with the top priorities in health promotion and can potentially improve the health of refugees. However, the study highlighted some implementation challenges as variation in management anchoring and statutory restrictions. This was evident through such as lack of follow-up and job matching for some of the participants. The study corresponds with demands from the Norwegian government to gain knowledge about vocational rehabilitation, but should be further explored in order to provide a program suited to the needs of refugees.