«Jeg måtte bygge opp en forsvarstale for at jeg valgte en damekandidat inn i dette såkalte mannsdominerte miljøet» En kvalitativ studie av ledernes holdninger rundt kjønn, likestilling og ledelse

Abstract

Sammendrag Temaet kjønn og ledelse er satt mer og mer på dagsorden både gjennom media og ulike studier på feltet. Selv om kvinners innpass i både utdanning og arbeidslivet har økt, er det fortsatt en klar overrepresentasjon av mannlige ledere, spesielt på toppen. Det er gode grunner til at det fortsatt er viktig å gi spørsmålet om ledelse og kjønn oppmerksomhet i dag og denne studien har som formål å få økt innsikt i dette temaet ved å Identifisere faktorer som kan være med på å forklare den skjeve fordelingen av kvinner og menn i ledende stillinger i næringslivet. Studien baserer seg på syv kvalitative dybdeintervjuer av kvinnelige og mannlige ledere på ulikt ledernivå i næringslivet. Jeg har hatt en emiprinær tilnærming til analysen, og har brukt datamaterialet i lys av teoretiske perspektiver og begreper for å gi en sosiologisk forståelse av det som blir avdekket i analysen. Jeg har analysert ledernes opplevelser og holdninger knyttet til likestilling og kjønn, erfaringer knyttet til lederrollen og balansen mellom jobb-og fritid. Studien viser at lederne var opptatt av likestilling i bedriften, men at deres egen oppfatning av kjønnsbalansen ikke stemmer overens med realiteten. Flere informanter har holdninger som kan knyttes opp mot begrepet «Gender Fatigue» som referer til holdningene til folk som er litt «lei» av eller kritisk til likestillingsretorikken og ikke vil se kjønn som relevant i deres liv (Kelan 2009). Flere informanter mener også at likestillingen har gått for langt og påstår at nå er det menn som blir diskriminert. Studien viser også at det finnes flere tradisjonelle kjønnsstereotyper hvor kvinner blir tilegnet feministiske ledertrekk mens menn blir tilegnet maskuline trekk, samt biologiske forklaringer på likestillingen ved at kvinner føder barn som kan påvirke ambisjonsnivået. Flere informanter mener det har vært en positiv endring i bedriften der flere kvinner har blitt ledere, noe som kanskje er et resultat av ulike likestillingstiltak organisasjonen har kommet med i regi av regjeringen. Når det kommer til ledelsesidealet viser studien kjønnsforskjeller i hva lederne vektlegger, hvor de mannlige informantene brukte egenskaper tradisjonelt forbundet med menn og maskulinitet som streng og rettferdig, mens de kvinnelige informantene vektla mer feminine egenskaper som menneskekjenner og gode kommunikasjonsevner som er i tråd med mye litteratur på temaet som blir en måte informantene reproduserer tradisjonelle kjønnsstereotyper. Når det gjelder familiepolitikken i studiens case kommer det frem at familievennlige tiltak som bedriften har, har vært avgjørende for å kunne bruke mer tid med 2 familien uten å føle på presset fra arbeidsplassen. Det kommer også frem i studien at det er flere fordommer knyttet til ulike tiltak som permisjon og deltidsarbeid med at det blant annet ikke er akseptert med farspermisjon på lik linje som morspermisjon. Mine funn viser også hvordan strukturelle trekk både på politikk- og organisasjonsnivå som er med på å legge premisser for folks handlinger og valg. «Slike premisser er også til stede i den generelle diskursen og retorikken som er med på å styre foreldres valg og handlinger når det gjelder arbeid og familie» (Nilsen og Skarsbø 2009: 157).