Økonomisk evaluering av hesteassistert terapi

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven var å gjøre en økonomisk evaluering av hesteassistert terapi (HAT). HAT innebærer bruk av hest i en terapeutisk sammenheng og potensialet til HAT som behandlingsmetode er stort med flere historier fra personer som har opplevd forbedringer. Hovedfokuset i oppgaven er på HAT som en behandlingsform for personer i aldersgruppen 16-24 år med depresjon og angst. Resultatet av den økonomiske evalueringen endte opp med en NNV på 180 millioner kroner, noe som i utgangspunktet sier oss at denne behandlingsmetoden er lønnsom. Men datagrunnlaget som ligger til grunn i denne oppgaven er for svakt til å gjøre en tilfredsstillende økonomisk evaluering. Beregningene er i tillegg basert på sterke antakelser og forutsetninger. Antakelsene som spesielt er merkbare er forutsetningene om at et redusert nivå av depresjon fører til en proporsjonal økning i arbeidsproduktivitet, det trenger nødvendigvis ikke å være tilfellet. I tillegg til at når en reduksjon av nivået i depresjon først finner sted varer denne ut livet og har lik verdi alle årene, til pasientene som benytter seg av HAT. Blant annet viser tidligere forskning at om en har hatt et tilfelle med depresjon er det 50 prosent sjanse for å få det en gang til (Fergusson, Boden og Horwood, 2007). Resultatet av dette ender opp med at en i denne oppgaven verken kan konkludere om HAT bør være et satsingsområde eller ikke. Hovedkonklusjonen i oppgaven er at mye av studiene på HAT har svakheter som danner et tynt grunnlag for beregninger. Dette problemet blir adressert i kapittel 3, hvor det er gjort et forsøk på å lage et forslag til et eksperiment som kan danne grunnlaget for å gjennomføre en god økonomisk evaluering av HAT. Beregningene av NNV er gjort ved hjelp av Direktoratet for økonomistyrings mal for beregninger av NNV i Excel.