"Det va'kje no vanskli å snakke med du" Litt om trykksterke og trykksvare personlige pronomener i Arendal

Abstract

Artikkelen tar for seg en endring som har spredd seg i dialektene langs sørlandskysten i løpet av de siste femti årene, nemlig skifte fra ’deg’ til ’du’ i trykksterk, avhengig posisjon. Denne endringen blir vanligvis framstilt som en forenkling av pronomensystemet. I denne artikkelen vises det dette ikke er tilfellet. Det er i stedet tale om en endring av distribusjonene av de to formene ’du’ og ’deg’, der den første brukes i som ikke-enklitisk uavhengig av posisjon, mens det siste brukes enklitisk, dvs. trykksvakt etter verb og preposisjoner. The paper discusses a change that has been taking place in the dialects spoken on the South Eastern coast of Norway during the last fifty years, where the object (dependent) form of the 2. p. sg. personal pronoun ‘deg’ has been replaced with ‘du’, which is also the subject form of the same pronoun. In former analyses, this change has been interpreted as a grammar simplification in the form of a conflation of the subject and object form. The present analysis shows that this is not the case: ‘deg’ is still in use, but only as an unstressed clitic leaning to a verb or a preposition. Non-clitic realizations, i.e. realization as subject or as a stressed, independent phonological word in object position or following a preposition, ‘du’ is used. In the latter two positions it has replaced former ‘deg’.