Klasse og smak hos Helle. Hus og hjem og Forestillingen om et ukompliceret liv med en mand i lys av Pierre Bourdieu og Stanley Cavell

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg Helle Helles to første romaner, Hus og hjem (1999) og Forestillingen om et ukompliceret liv med en mand (2002). De to romanene ble for det meste ansett som ubetydelige av kritikerne ved utgivelsen, på grunn av den banale dialogen og en mangel på handling. Helles verker har blitt lest som eksempler på minimalisme og realisme, og har for det meste blitt ansett som upolitisk. De siste årene har forøvrig noen forskere blitt oppmerksomme på de sosiologiske perspektivene i romanene og novellene hennes, og knyttet dem opp mot klasse og arbeiderlitteratur. Denne avhandlingen er et bidrag til denne nye måten å lese Helles verker på, og undersøker perspektivene de to romanene gir på klasse og smak, og hvordan romanpersonenes klassetilhørighet kommer frem gjennom hvordan de uttrykker seg. Min lesning av romanene har derfor et sterkt fokus på språket og dialogene. Det teoretiske rammeverket for avhandlingen består av sosiologen Pierre Bourdieu, og dagligspråksfilosofen Stanley Cavell. Jeg argumenterer for at klasse spiller en rolle når romanpersonene søker etter en identitet, men at de også ender opp med å finne seg selv gjennom sosialisering med vennene sine, som for det meste er fra en annen sosial bakgrunn enn dem selv. Dette avsløres gjennom å studere hva romanpersonene sier, og hvordan det samsvarer med hva de gjør. Romanpersonene oppdager at selv om klasse er en stor del av identiteten deres, så er det ikke den eneste tingen som bestemmer hvem vi er, hva verdiene våre er og hva slags beslutninger vi tar. Bourdieus teorier om klasse og smak åpner opp en interessant diskusjon om temaet, men jeg mener at de ikke har alle svarene jeg trenger for å åpne opp de to romanene. Jeg tar i bruk Benjamin Mangrums lesning av Cavell når jeg argumenterer for at estetisk verdi ikke bare bestemmes av politiske og økonomiske strukturer, slik Bourdieu mener, men også av våre delte livsformer and kritieriene vi blir enige om sammen.

This thesis examines Helle Helle’s first two novels, Hus og hjem (1999) and Forestillingen om et ukompliceret liv med en mand (2002). The two novels were mostly considered uneventful by critics when they first came out, because of the vapid dialogue and a supposed lacking plot. Helle’s fiction has been linked to minimalism and realism, and has mostly been considered unpolitical. In the past few years, a number of researchers have however picked up on the sociological perspectives in her novels and short stories, linking them to the subject of class and working class literature. This thesis ties into this new way of reading Helle’s fiction, and examines the perspectives the two novels offer on class and taste, and how the characters’ class identity is revealed through the way they express themselves. My readings of the novels is therefore heavily focused on the language and dialogues. The theoretical framework for the thesis consists of the sociologist Pierre Bourdieu, and the ordinary language philosopher Stanley Cavell. I argue that class plays a part in the characters’ search for their identity, but they also end up finding themselves through socializing with their friends, who mostly have a different social background than their own. This is discovered by studying what the characters say, and what their actions are. The characters realize that while class is a big part of our identity, it is not the only thing that decides who we are, what our values are and what choices we make. While Bourdieu’s theories of class and taste opens up an interesting discussion on the topic, I have found that it does not have all the answers in order to open up the two novels. I draw upon Benjamin Mangrum’s readings of Cavell when I argue that aesthetic value is not only decided by political and economic structures as per Bourdieu, but also by our shared forms of life and the criteria we decide upon together.